Marihøne og tegning: et møte der muligheter, tolkninger og fortellinger dukker opp
Disse arbeidsøktene handler ikke først og fremst om marihøner. De handler heller ikke om tegning.
De handler om holdninger, væremåter, tankegang, motstand og refleksjon. De handler om å se noe som ikke var synlig for bare noen sekunder siden. Om å legge merke til detaljer, lytte til egne tanker og oppdage nye perspektiver, og finne veien videre når noe oppleves vanskelig.
Når pedagogen inviterer et barn inn på verkstedet, vet barnet at noe er gjort klart. Materialene ligger fremme. Bordet venter. Oppgaven venter.
Barnet vet at pedagogen forventer noe. Ikke et bestemt resultat, men en innsats. En vilje til å undersøke, prøve, feile og forsøke igjen.
Barnet vet også at pedagogen vil lytte. At pedagogen vil møte tankene som oppstår underveis, stille spørsmål, utfordre, vise nye muligheter og hjelpe når veien videre blir uklar.
Når barnet kommer inn på verkstedet, vet pedagogen også noe.
Pedagogen vet at barnet har sagt ja til å delta. At barnet er villig til å gå inn i prosessen, selv om det ikke vet hvordan den vil ende. Pedagogen kjenner på ansvaret som ligger i møtet, men også tryggheten i å kunne utfordre barnet. Ikke for å presse frem et resultat, men for å åpne nye rom for utvikling. Pedagogen blir en veileder.
Sammen sitter de rundt bordet.
Ett barn og en pedagog.
Mellom dem ligger et bildet av en marihøne som barnet har valgt, blyanter type B2 og HB, og et blankt ark.
Det ser enkelt ut.
Likevel rommer situasjonen noe langt større.
Barnet ser på bildet. Kanskje begynner det med å tegne med en gang. Kanskje studerer det lenge før blyanten treffer arket. Kanskje sier barnet at det ikke kan.
Pedagogen følger barnets bevegelser, blikk og pauser. Lytter til det som blir sagt, men også til det som uttrykkes gjennom stillhet, konsentrasjon og kroppsspråk.
«Hva legger du merke til?»
«Hva tror du skjer hvis du ser litt nærmere?»
«Er det noe du ikke har sett før?»
Sakte flytter oppmerksomheten seg.
Fra resultat til prosess.
Fra å tegne en marihøne til å undersøke en marihøne.
Fra å vite til å oppdage.
Noen barn legger merke til formen. Andre teller prikkene. Noen undrer seg over beina, mens andre studerer hvordan vingene møtes på midten. Det samme bildet åpner for ulike tolkninger, ulike strategier og ulike fortellinger.
I disse møtene blir tegningen et språk for tenkning.
Marihøna blir et utgangspunkt for å øve på å være oppmerksom, tåle usikkerhet, møte utfordringer og oppdage sammenhenger.
Det er i dette rommet læringen oppstår.
Ikke når streken blir perfekt.
Men når barnet oppdager noe nytt – om marihøna, om tegningen eller om seg selv.
