Det er bursdag i leken. To skåler settes sammen til en pakke. Et 0 tall blir pyntet med skjell til bursdagskake. En pinne tenner lysene. Det er travele bevegelser, det planlegges, fordeles oppgaver og roller.
Kroppene og tankene leves med i rollene.
Denne uken endret vi på materialet, fargene i utestua. Det setter tre åringer i stemning til å komme i gang med leken.
Tre åring responderer på miljø som er tilrettelagt både med materialet fra sommer-kassene og som er kjøpt på brukt butikken.
Etter vi har kommet tilbake fra påskeferien, oppdager vi en grønn ting i trærne i Ugleskogen. Ungene lurer på om det er et påskeegg som er høyt opp i trærne. Samtale starter rundt hvordan vi kan få påskeegget ned.
«Vi trenger en øks! Da kan vi hogge ned trær og ta påskeegget fra trærn»
«Nei, vi trenger fyrstikker sånn at vi kan brenne ned trærn!» «Nei da, fordi da kan det blir skogbrann»
«Kanskje vi kan lage en lasso og prøve å ta ned påskeegget?»
«Eller vi kan hente en stige og prøve å nåle det!»
Vi lar barna diskutere sammen uten å forstyrre dem. Vi pedagoger hjelper dem til å finne de rette materialene som stige og tau. Etter vi har kommet oss nærmere skogen, finner vi ut at påskeegget er et rumpeakebrett! Ungene er ivrig til å få det ned fra treet. De diskuterer, prøver ut og har samtaler.
«Kanskje vi må lime to pinner på hverandre?»
Vi er ikke opptatt av å finne en rask løsning, men heller diskutere og teste ut flere mulige løsninger.
Kjære kometbarn! 21.03.23
For lenge, lenge siden var jeg det største og mest staselige furutreet på Øvre Leistad. Jeg hadde dype røtter, fine, lange og sterke greiner og massevis av kongler, både grønne og grå, lukkede og åpne.
Så skjedde det en dag midt på sommeren at jeg falt. Jeg falt helt over ende og ble liggende der bortover beitemarka til kyrne.
Nå har jeg ligget her i mange, mange, lange år og det er så hyggelig hver gang dere komet og besøker meg og klatrer på meg og passer på meg. Dere har blitt mine nye venner!
Men nå ønsker jeg meg hjelp til noe. Jeg har et problem. Jeg er nemlig lei av å ligge her, og vil reise meg opp! Jeg vil kle meg i vårens farger, og pynte meg til de nye babykonglene skal sprette ut. Problemet er bare at jeg ikke vet hvordan. Jeg tror ikke jeg kan klare det helt alene. Jeg tror ikke greinene og røttene mine er sterke nok til å løfte meg opp. Kanskje dere vennene mine som har blitt så sterke av all klatringen kan hjelpe meg? Jeg vil så gjerne opp og stå igjen!
Hilsen «Treet som lå»
Vi må hjelp treet!
Å nei! Det e ikke plass til at det kan stå inne! Kanskje vi må sag av en bit for å få plass?
Hvordan kan et tre som ikke har noen greina skriv brev? Har det fått hjelp av dyrene eller kanskje av månegruppa sitt furutre? Det har jo greina.
Vi må skriv brev tilbake!
Vi må hjelp treet å få masse fine farga på sæ! Sånn her kan det bli, æ har tegna det!
Skogens skatter inviterer til undring og vitebegjerlighet hos barna.
En kvist med brune skudd skaper spørsmål rundt en kongles liv:
«Det her trur æ e en babykongle, se det e små kongla her», sier et barn.
«Æ lure på kordan dæm ser ut når dæm bli større og større og større».
«Sånn bli det når det bli voksen. Når treet blir voksen ja», sier et annet barn og strekker frem en grankvist.
To barn er straks i en diskusjon der tanker deles, uenigheter møtes og spørsmål dukker opp.
Miljøet vi er i, plassen vi er på og materialet vi møter, påvirker våre tanker, hvilken kunnskap vi tilegner oss og har stor betydning for vår læringsprosess.
Som pedagog er det viktig å ha øyne og ører åpne i de små «mikroøyeblikkene» som skjer i den daglige virksomheten. Det er da vi oppdager barns strategier for å tilegne seg kunnskap, noe som også er en viktig del av prosessen vi er i.
En virksom uke med kostymedesign er over.
Her kan dere se litt om selve prosessen med designet og litt om hvordan vi undersøker i naturen og i tankene våre om hvordan ting henger sammen og hvordan vi kan lage det vi vil bli til på karnevalet.
Greiner og røtter
Er røtter noe annet enn greiner? Hvordan er de forskjellige? Vi undersøker i skogen og forteller hverandre om tankene våre ved hjelp av pinnene vi fant:
De er mange.
På «treet som lå» klatra vi opp røttene fordi det va så mange som stakk ut.
Det var lettere å klatre på røttene enn på greinene.
Røttene går over og under. De sitter fast, vi klarer ikke å løfte dem!
Røttene går helt ned til rør under bakken og helt til elva slik at de kan få vann.
De må ha vann for å leve og vokse.
Den som vokser, den lever!
