I rommet henger et langt stripete bånd fra vegg til vegg. Når vi rører på båndet kan vi høre noen bjeller som ringler. Vi er igang med forberedelser til karnevalsfest, gjennom aktiviteter og ideer skal vi skape karnevalspynt sammen til uterommet.
«Se her» sa et av barna og holdt et lite speil under nesa.
Jeg så på henne og hun smilte.
Hun så på meg med øyne som strålte av sin oppdagelse, ikke direkte, men gjennom speilet.
Et annet barn ville være med og kom smilende med et speil i hånden.
Hun la også speilet under nesa.
De så på seg selv i speilene sine og lo før de begynte å gå rundt i rommet.
«Æ ser taket» sa den ene mens de gikk sammen, med nesen og blikket ned i speilene sine.
De stoppet foran et tredje barn.
«Æ ser magen din, og ansiktet ditt» sa den ene.
Han så ned på kroppen sin, pekte på magen og sa: «Der e magen».
Speilets gjenklang.
Med advent kommer nye ord, begreper og mye å spekulere på. Ro og tid til å bearbeide alt det nye tenker vi er nødvendig for barna i ventetiden. Det å gjøre sammen, erfare sammen, glede oss sammen og glede andre har vært fokuset vårt i tida mot jul.
Rommet og materialet inviterer alltid til lek, utforskning og at barna skal møtes rundt noe felles. Barna har gått til og fra og de har deltatt i det de synes er interessant i selv. Vi har samlet oss rundt en deig, en sang, gått rundt juletreet, spist julelunsj, hoppet som nissen, danset med musehaler, luktet på julekrydder, tent lys, hørt og beveget oss til nye sanger, utforsket is og snø.
Vi ønsker dere alle en strålende jul med gode minner. GOD JUL!
«En curlingbane må være på isen og den må ha en rød og en blå sirkel som skal være blinken.»
«Vi må ha en iskule med håndtak som vi sender og så koster vi sånn at kula sklir bortover.»
«Hvis vi treffer i den røde, får vi 10 poeng og hvis vi treffer i den blå får vi 5 poeng.»
Vår fantastiske isbane har vi fulgt minutt for minutt mens våre venner i Malvik Kommune har sprøytet på over 50.000 liter vann. Vi vet at det er mye jobb å lage isbane!
Den kan brukes til mye mer enn å gå på skøyter!
Isen er nok ikke helt av olympisk standard, så det trengs ikke så lang bane, men derimot mye kraft i kastet!
«Marihøne»! ropte et av barna i det hun ble hentet en ettermiddag.
«Har du funnet marihøne»?
«Ja»
Vi gikk bort til jenta som satt i gresset. Hun strøk gresstrå forsiktig fra hverandre, flyttet på høstløv og pekte.
«Der» sa hun og pekte i gresset.
Det var ikke ei, men mange marihøner!
«Skal de få bli med oss inn»?
Det fikk de.
Vi tok med mose og blader inn i terrariet, så fikk fem marihøner flytte inn.
Frydefulle hvin.
«Der e marihøna»! «Den går på taket»
«No vart den borte». Den gjemte seg under mosen.
Vi deler plassen, ser sammen, viser hverandre hvor marihønene er.
I dag sa vi takk for besøket, og marihønene fikk komme ut igjen.
Vi må løfte dem forsiktig ut.
Takk for besøket.
«Se, den går».
Da vi kom inn fant vi frem prosjektoren.
«Der e marihøna»!
