Vi samles på bjelkene og ser litt nærmere på havren, som en mor høstet for oss i høst.
Noen rister på strået,
«hør på lyden da»
Når vi undersøker det nærmere oppdages de små kornene inne i bjellene.
Små tenner biter i kornet,
«Det smake sukker«
« Synes det smake mel æ»
Det var mange som visste at vi kunne lage havregrøt av havren, men er det noe annet vi kan bruke havren til?
Kalenderen viser 4. desember. Eva Weel Skram synger «Tenn lys» fra høytaleren. Ivrige skritt nærmer seg samlingsstedet vårt. Vi setter oss på tømmerstokkene rundt lyset i dag også. Hender finner hverandre, kroppene lager plass for hverandre, blikkene søker mot lyset og eventyret som er iscenesatt likt som i går. Det er advent og vi har samlet oss rundt det første adventslyset.
I forberedelsene til advent har pedagogene valgt Tenn lys og adventsverset sammen med eventyret om skinnvotten som utgangspunkt for samlingene. Et av barna kommer med innspill;
«Snøkrystaller, snø som faller, snø på trærne, snø på klærne, snø på bakken, åååå snø i nakken»
Advent i barnehagen har sterke tradisjoner med seg. Hva ønsker vi å tilby? Hva ønsker vi å velge bort? Vi kjenner på verdien av gjentagelser, tempo og medvirkning. Vi tenker tid og her og nå, er viktigere en nedtelling og nye fortellinger/ sanger/ opplevelser hver dag. Pedagogene har bevisst ikke laget et ferdig opplegg for «adventsstunden». Vi tar heller tempen på gruppa og er trygge på at vi alltids har noe å tilby når det er behov for gjødsling. Det er barna som forteller oss når vi trenger noe nytt.
Barn staver kjærlighet slik: T-I-D
«Så tenner vi et lys i dag, vi tenner det for glede. Det står og skinner for seg selv og oss som er til stede. Så tenner vi et lys i dag, vi tenner det for glede»
Eventyret om skinnvotten;
https://www.barneforlaget.no/les-skinnvotten
I 2020 ble det bygd permakasser i barnehagen. Der sår og dyrker vi både grønnsaker og blomster hvert år. Det har blitt en del av vår kultur å plante, så og dyrke. Det gir oss tilskudd til måltidene og en fin inngang til samtaler om maten vår. Samtaler om hvor maten kommer fra, hva den smaker, fellesskapet i planlegging og arbeidet med å dyrke sammen.
…men hvorfor heter det perma? Hva er permakultur?
Norsk Økosamfunns Forening forklarer at ordet permakultur er en forkortelse for «permanent agriculture» eller vedvarende jordbruk. Hovedmålet med Permakultur er å skape stabile produktive økosystem som fungerer, og som er i pakt med naturen. (okosamfunn.no).
For å lage en permakultur må man bygge opp flere lag i kassen med ulike naturmaterialer. Lagene skal fungere både som næring og isolasjon. I våre kasser er det både tang, vissent løv, gressavfall, halm, utblandet hestemøkk, kumøkk, hønsegjødsel og jord.
Hver vår planlegger vi hva som skal dyrkes, og gruppene får ansvar for hver sin kasse. Den skal lukes, såes og plantes i, vannes og stelles. Vi rullerer på hva som er i den enkelte kasse, slik at f.eks. potetene får kassen som sukkerertene var i året før. Dette er lurt i og med at sukkerertene tilfører nitrogen til jorda, noe potetene igjen trenger for å trives og gi større avlinger.
Potetene er nå høstet inn og ligger klare til å nytes, kronblader av kornblomstene er plukket og tørket til kakepynt, rabarbra ble saftet til sommerfesten, urter har smaksatt ulike retter.
Vi er allerede i planleggingen av vårens permakasser. Både jordskokk, urter, rabarbra og hvitløk skal få nyte vinterens dvale, og gjøre seg klare til vårens varme og nytt liv…
«Permanent agriculture» -et vedvarende jordbruk.
Snart kommer vinteren, og vi er klare for å ta den imot.
Vi pedagoger tenker oss at vi velger en posisjon i de ulike aktivitetene vi gjør. Noen ganger går vi foran og viser noe, noen ganger går vi ved siden av barnet og noen ganger går vi bak og følger barnet. Her startet vi med å vise barna en teknikk for å ta på lim på glasset og så rulle glasset i jord.
Da viser et barn oss hvor vakkert det blir når hun drysser brun jord i det hvite limet og bevegelsene til penselen lager mønstre og virvler i limet.
Hun viser også hvordan hun kan bruke hele hånda som pensel og dekke glasset med jord og lim som hun har blandet sammen.
Når barna viser oss sin fascinasjon for materialet og andre teknikker vi kan bruke, passer det å gå ved siden av eller å gå bak og la barnet lede an og få den tiden de trenger.
