Høstløvet ligger som et teppe på bakken. Livets sirkel gjør at det grønne sommerløvet visner og faller til jorden. Det råtner bort. Blir til næring til neste års gress og blomster.
Vi samler løv og dekker jorden i permakassene. Neste års avling får mere næring, gjødsel skapt av naturen selv, og mens vi venter ligger det og isolerer for jordskokk og hvitløk som skal få overvintre i kassene.
Vi pedagoger vil gjerne vise barna jordens fantastiske kraft, hvordan den kan gi liv til frøene som ligger i dvale.
I møte med det bittelille karsefrøet forandrer barnas bevegelseskvalitet seg. Fra å bruke store bevegelser med jorda, bruker de nå et varsomt pinsettgrep på frøet.
Inni dette glasset med jord, fant vi en liten potet!
Vi passer på at jorda får vann fra spruteflaska.
Barna viser oss at de gjerne vil utforske jorda mer. De rører rundt i den, kjenner på, drysser og finner små ting og detaljer inni jorda. Det er tydelig at de ikke er ferdig med denne delen av prosessen.
Nå blir det spennende å se om noe kommer opp av jorda!
I 2020 ble det bygd permakasser i barnehagen. Der sår og dyrker vi både grønnsaker og blomster hvert år. Det har blitt en del av vår kultur å plante, så og dyrke. Det gir oss tilskudd til måltidene og en fin inngang til samtaler om maten vår. Samtaler om hvor maten kommer fra, hva den smaker, fellesskapet i planlegging og arbeidet med å dyrke sammen.
…men hvorfor heter det perma? Hva er permakultur?
Norsk Økosamfunns Forening forklarer at ordet permakultur er en forkortelse for «permanent agriculture» eller vedvarende jordbruk. Hovedmålet med Permakultur er å skape stabile produktive økosystem som fungerer, og som er i pakt med naturen. (okosamfunn.no).
For å lage en permakultur må man bygge opp flere lag i kassen med ulike naturmaterialer. Lagene skal fungere både som næring og isolasjon. I våre kasser er det både tang, vissent løv, gressavfall, halm, utblandet hestemøkk, kumøkk, hønsegjødsel og jord.
Hver vår planlegger vi hva som skal dyrkes, og gruppene får ansvar for hver sin kasse. Den skal lukes, såes og plantes i, vannes og stelles. Vi rullerer på hva som er i den enkelte kasse, slik at f.eks. potetene får kassen som sukkerertene var i året før. Dette er lurt i og med at sukkerertene tilfører nitrogen til jorda, noe potetene igjen trenger for å trives og gi større avlinger.
Potetene er nå høstet inn og ligger klare til å nytes, kronblader av kornblomstene er plukket og tørket til kakepynt, rabarbra ble saftet til sommerfesten, urter har smaksatt ulike retter.
Vi er allerede i planleggingen av vårens permakasser. Både jordskokk, urter, rabarbra og hvitløk skal få nyte vinterens dvale, og gjøre seg klare til vårens varme og nytt liv…
«Permanent agriculture» -et vedvarende jordbruk.
Snart kommer vinteren, og vi er klare for å ta den imot.
