En velkomst rundt bålet for Solgruppa, sammen med Månegruppa.
Det er en ny opplevelse og spennende å øve på å starte dagen ute.
En annen måte å komme til barnehagen på, og å si «hadet».
En fryd av forandring vi skal bli bedre kjent med.
Et møte med leken og materialene i utestua vår.
Lunsjmåltidet deler vi med hverandre på grusbanen ved Ugletårnet.
Sukkererter er et populært tilskudd i permakassene våre. Det er en vekst vi kan følge med mens den strekker seg oppover hønsenettingen. Den utvikler vakre blomster, som igjen skapes om til små belger som vokser seg store nok til å nytes.
Først må vi legge ertene i vann så de bløtes opp. Slik spirer de raskere.
Etter en dag eller to tar vi med ertene ut og planter dem i jorda mens vi snakker om at blomsterstengelen vil vokse og klatre oppover hønsenettingen.
«Har den arma da»?
Hmmm… si det du….vi får se etterhvert som den vokser…
Ertene vannes og passes på,og vi følger spent med fremover.
Fine varme solskinnsdager. Vi oppdager insekter, vi plukker løvetann og smaker på løvetannsaft. Vi ser rabarbraen og solsikkene våre vokse og vi høster rabarbraen. Vi kjenner på varmen og smører oss med solkrem, vi leker med vann og har på shorts og kjoler. Vi spiser vannmelon og må fylle på vannflasken. Nye møteplasser i uterommet og naturens nye drakt gir gode erfaringer sammen. Vi opplever sommeren på barnehagevis.
Med stolte fottrinn går vi ut av grinda til barnehagen med sekk på ryggen for første gang. Sammen har vi blitt enige om å spise mat i skogen til lunsj. Målrettet går vi mot skogholtet i nærheten.
Sekken kan oppleves som tung for noen mens andre helst vil ha sekken på hele tiden. Skogbunnen gir både motstand og glede. Røtter, kongler, pinner, hvitveis og fuglekvitter. Det er stas å finne fram mat og drikke og samtalen blir til en latterbølge mellom barna.
På vei tilbake tar vi med oss kvister som blir starten på en 17.mai-krans.
Brune små glass flasker akkurat passe til å gripe for en liten håndflate. Vannet gir mulighet for å delta igjen og igjen. Flittige hender vanner når det trengs. Omsorgen vi gir i form av vanning til solsikkefrøene skaper forundring når forandringen skjer « pressa sæ opp fra jorda» sier et av barna.
