Vi sitter rundt bordet og spiser to-måltid. Blikkene til barna søker mot vinduet. Det snør, «snø, snø, snø» lyder i rommet. Det er naturlig at væromslaget blir samtaleemnet i måltidet. Ettermiddagens muligheter blir å ta med snøen inn til ettåringen. Snøen lokker barna på stjerne til seg. « kaldt,kaldt» snøen utforskes med alle sanser. Etterhvert henter vi også inn litt is vi har fryst ute i baljer»
Mange av oss kan kjenne på følelsen av å ha lyst til å skrike eller hyle når vi skal gå igjennom en undergang eller en tunnel. I refleksjonen mellom pedagogene minnes vi som barn, en trang til å skrike, eller hyl.
Gjenklangen fra vår egen barndom blir med på gruppemøte når vi løfter lyden skrik, hyl, brøl , som oppstår i rommet av og til i ulike settinger.
Ææææææææ
Et barn ser seg i speilet mens æææææ skrikes ut i rommet.
Ææææ høres i tunnelen i uterommet eller i tipien
Et barn ser på at annet barn, sammen skaper de en samklang av ææææææ skriket.
Utforskning av egen stemme?
Ekko?
Kraft?
En invitasjon til en venn?
Er det en trang til å få ut noe?
En måte å uttrykke seg på, som tegning, leire?
I hvilke situasjoner hører vi skriket/hylet?
Er det et skrik av glede? Forventning? Respons? Frykt? Redsel? Spenning?
Hvordan opplever de andre i rommet lyden? Henger de seg på? Blir de redde?
Hvordan opplever pedagogene lyden? Stopper vi det? Forundres vi og løfter det til refleksjon? Kan vi forstå det på en annen måte?
Hyling og skriking har vært viktig for menneskets overlevelse. Det er viktig å kunne tolke andres skrik, mener forskere. Men hvor gode er vi egentlig til å skille mellom ulike skrik?
Hyling kan formidle mange ulike følelser, skriver Frank T. McAndrew.
Psykologiprofessoren skriver at menneskenes hyl er utviklet gjennom millioner av år med evolusjon, hvor nyanser som volum og timing gjør at hylet kan signalisere ulike meninger.
Vi hyler og skriker av ulike årsaker. Et hyl kan være et signal på både glede og fare.
McAndrew påpeker at det å kunne skille mellom ulike skrik er viktig for å avgjøre hvordan vi skal reagere på situasjonen som forårsaket skriket.
Men hva er det med et skrik som gjør så stort inntrykk på oss? Det finnes jo mange lyder som både er lyse og høylytte som ikke får oss til å reagere på samme måte.
«Marihøne»! ropte et av barna i det hun ble hentet en ettermiddag.
«Har du funnet marihøne»?
«Ja»
Vi gikk bort til jenta som satt i gresset. Hun strøk gresstrå forsiktig fra hverandre, flyttet på høstløv og pekte.
«Der» sa hun og pekte i gresset.
Det var ikke ei, men mange marihøner!
«Skal de få bli med oss inn»?
Det fikk de.
Vi tok med mose og blader inn i terrariet, så fikk fem marihøner flytte inn.
Frydefulle hvin.
«Der e marihøna»! «Den går på taket»
«No vart den borte». Den gjemte seg under mosen.
Vi deler plassen, ser sammen, viser hverandre hvor marihønene er.
I dag sa vi takk for besøket, og marihønene fikk komme ut igjen.
Vi må løfte dem forsiktig ut.
Takk for besøket.
«Se, den går».
Da vi kom inn fant vi frem prosjektoren.
«Der e marihøna»!
Hva er det med det røde, runde lille insektet med svarte prikker?
Hvorfor bli ofte barn så fascinerte av denne skapningen?
Er det fargen?
Er det mønsteret?
Når vi skal ut er det marihønejakt. Vi må finne marihøner.
Vi har funnet ut at de bor på blomster og blad, så turen går til permakassene og til frukttrærne våre.
Der e marihøne!
Den må få gå opp på fingeren selv hvis den vil. Hvis vi kliper den på ryggen for å løfte den får den vondt.
Vi snakker om hvordan vi kan behandle marihøna for at den skal ha det bra.
Noen ganger brer den de små, røde vingeneskallene med sorte prikker på ut så vi får se vingene de skjuler under skallet. Da flyver marihøna. Barna roper frydefullt «den flyr» før de kommer med reglen:
«Marihøne, marihøne fly fly fly, i morra bli det godvær», før de vinker opp i lufta og sier «Hade».
I Ugletårnet deltar barna i matlagingen ved å ta av blader, skrelle, dele opp og putte i gryta. Vi lukter, kjenner på og smaker litt underveis og snakker om hvilke grønnsaker vi har sett før og hvilke som er nye for oss.
Rundt arbeidsbordet deles erfaringer om hvilke kjøkkenredskaper som fungerer best til oppgavene og barna tester ut hva som er god teknikk i møte med ulike råvarer.
Dagens tre kokker presenterer maten de har tilberedt til vennene sine.
Dagens grønnsaksgryte inneholder:
gulrot
potet
løk
hvitløk
blomkål
brokkoli
sellerirot
pastinakk
grønne soyabønner
litt gurkemeie, paprikapulver, salt og pepper
Sammen ser vi på hva som skal pakkes inn i disse sølvskattene.
Det blir en helt egen stemning i gapahuken når vi er «midt i matlagingen» slik som idag. Øyne, neser, munner og unge hoder rekker å glede seg til og forberede seg til måltidet.
Vi deler stunden med våre venner!