Sommerferien er over og barna kommer tilbake til hverdagen igjen. Denne gangen med strå i hånda. Strået finnes overalt, i hele landet faktisk – på Vestlandet, på Østlandet, i Lillehammer, i Malvik, på Frøya, på Hitra, på Røros, utenfor huset, langs åkeren, til farmor, ja alle plasser vi har vært i sommer.
Stråene studeres – de finnes i lilla, grønn og gul. Noen kan spises og noen er vakre å se på. Vi ser, vi smuldrer opp, drar av korn. Strået byr på så mye.
Vi på Solgruppa griper anledningen til å bli bedre kjent med de rommene vi skal være i til høsten, på rakett rommet.
Vi har snakket mye om rakett rommet og måne gruppa, for vi skal jo bli Måne gruppa.
Vi er bare 3 venner som er kommet til barnehagen enda og når jeg spør en av vennene om vi skal ta med de andre på rakettrommet så kan jeg nesten se motoren starte i barnekroppen, spenningen som fyller seg opp, raske bevegelser på vei til vennene og så var det strak vei mot målet.
Noen finner ro på materialrommet, der finnes det massevis av nye ting, kjente ting, foranderlige ting og fargerike ting, her kan leken være lett å finne.
Andre finner leken på rakettrommet, her er det både nytt og kjent materiale i ny form, nytt utseende og andre farger.
«Det e et sikkelig kattehus!»
«Vi kan bygg et laaangt kattehus»
«Her e det sånn beskyttelsesglass så den ikke dett å slår sæ»