På studiedagen så vi tilbake på dokumentasjonene våre fra i høst. Vi så på sammenhenger og drøftet oss fram til at vi vil se nærmere på tegning, skygge og bevegelse i tilretteleggingen framover. Etter juleferien kjennes det naturlig å tilby flere lag og uttrykksmåter i arbeidet.
Denne uken har vi «snust» både på bevegelse og tegning.
Felleskapet blir styrket når vi lager noe sammen. Gleden og iveren sprer seg i gruppa. Sammen blir vi bedre kjent med materialet. Vi lukter, føler og kanskje smaker vi litt på.
«Høyt oppi grana satt kråka så grå» synger Alf Prøysen. En sang vi har blitt glade i, og som blir nynnet eller sunget titt og ofte. Dette blir vår inspirasjon når vi skal dekke rommet til advent. Grana er sentral i forbindelse med advent og jul. Grantre som juletre, men også duften av granbar, er noe vi forbinder med desember. I nærmiljøet både ser vi og kan besøke norske grantrær. Kråka sitter ofte i toppen av grana. Kråka er glad i grana og vi er glad i kråka. Kan dette bli en forbindelse i kråkeprosessen inn i adventstiden.?
De siste dagene har vi tegnet, saget og malt to trær av sponplater. Lag på lag skaper vi rommet sammen igjennom aktivitet og det vi finner frem. Grantrær i ulike størrelser, fasonger og materialer fyller rommet sammen med julekuler, kanelstenger,kongler, nellikspiker, julenisser og julestjerner. Vi skaper rommet, møteplasser og gir inspirasjon til fellesskap, lek og utforskning .
Innhold på personalmøter varierer fra gang til gang. I går jobbet vi i tospann med forberedelsene til høstmartnan. Noen oppgaver sluttfører pedagogene mens andre fortsetter vi sammen med barna.
«Det vi gjør med hendene skaper varige endringer i hjernen». (håndverksinstituttet.no)