Det føles naturlig å bruke nærområdet vårt og at barna deltar i alle forberedelsene til Høstmartnan. Dette gir dem erfaringer, delaktighet og slik bygger vi forventninger til den store dagen.
Ilag skaper vi en hage av fryd!
Ramma vår er fylt opp med jord, garn og lim. I helga har den stått til tørk ute. Idag var det tid for å henge opp det vi har laget, og vise det frem til familiene og nabolaget.
Den tørkede versjonen var ikke klissete lenger, og kjennes helt annerledes ut.
Ettåringenes uttrykk er minst like interessant for fingrene som for øynene, og fortjener å være plassert slik at fingre i alle aldre kan oppleve det.
Nå blir det spennende å gå ut og vise frem og se på jorda sammen med foreldrene i ettermiddag!
I Ugletårnet leser vi lengre bøker med mange kapitler gjennom året.
I år har vi lest Charlie og sjokoladefabrikken av Roald Dahl. Ei fantasifull og spennende bok med rikt språk – så rikt at noen av ordene ikke fins noen andre steder enn hos Roald Dahl!
«Der er Violet! Hun ble lilla og blåste seg opp som et stort blåbær!»
Da siste kapittel var ferdig lest, begynte vi å planlegge kino i Ugletårnet slik at vi kunne oppleve historien på nytt sammen.
Gullbilletter produseres
Ved å scanne billetten, kunne man få en kopp popcorn til filmen fra kiosken
Under filmvisningen snakket barna om det de så og karakterer de gjenkjente:
«Der er Augustus Gloop!»
«Ja, det er han som spiser sjokolade HVER dag, ikke bare på lørdager!»
«Ikke dett i sjokoladeelva, Augustus!»
Plutselig kom den ekte Willy Wonka inn og ønsket alle velkommen til sjokoladefabrikken sin! Han hadde med seg en liten rute smaksprøve til hver av gjestene. Det var hans nyeste sjokoladeoppfinnelse, og han beskrev smaken i detalj.
Han spurte barna om de kunne spise den lille sjokoladeruta like sakte som Charlie, tror du de klarte det?
Under filmvisningen snakket barna med vennene om det de så, diskuterte handlingen og delte spenning og fryd, fortvilelse og glede med hverandre. Vi tror dette er barnas måte å forholde seg til det de møter som gruppe. Det er en selvfølge for dem å dele tanker og opplevelser med vennene sine.
Karnevalfesten er over.
2 åringen har fått erfaring med å stelle i stand til fest i barnehagen og nå skal vi rigge ned. Delaktighet har engasjert, pynt inne og ute, kostymer, sanger og prate om. Familiene har blitt invitert inn av barna på sin måte «mala, mala» øynene har søkt mot taket. Noen peker eller viser med engasjert kroppsspråk. Det å gå veien mot festen i en prosess over tid, samler oss og barna kjenner på delaktighet, eierskap og vi følelse.
Pynten som barna har skapt er nå tatt ned. Vi henger det i gangen og de barna som ønsker kan ta med en «sky» og en vifte hjem.
Skal vi bygge noe?
«Ja»!
Vi finner frem sponplater, limtreklosser, plank, skruer, målebånd, vater, skrumaskin og sag, så setter vi i gang.
Hva skal det bli mon tro?
Det vet vi ikke enda. Må det bli til noe da?Hvem vet hva det skal bli i leken og fantasien fra dag til dag…
«Et marihønehus».
«En traktor».
«Vi skal gjemme oss inni».
Ivrige hender finner skruer.
«Her»!
De vil bygge, bidra i fellesskapet om å skape noe til rommet vårt. En foranderlig møteplass der vi kan samles i lek og kroppslighet.
Hensikten vår? Noe samskapende. Å få bidra. Ivrig. Bidra med sitt uttrykk og språk.
