Stikkord: ilag

Kategorier
Stjerne

Oppdagelser i møte med leire

Jorda i ramma vår er helt frossen og hard og nedsnødd, så nå har vi funnet oss et mykere materiale fra jorda – et veldig finkornet og plastisk materiale!

Fingrene setter igjen merker når vi drar av en bit

Vi kan sette sammen biter av leire, og da sitter de fast!

Når vi ruller leira , blir den rund i formen

Vi kan dra dra hverandre leira til mange små biter

Vi kan lage hull i leira ved å stikke fingeren i den

Disse grunnleggende erfaringene som hendene gjør seg, lagres og bygges videre på neste gang. Etterhvert som vi bygger erfaring og kunnskap om materialet leire, vil vi kunne forme den på stadig flere måter.

Karin Furuness beskriver hvordan formene som oppstår i arbeidet med leire ofte gir barna en eksplosjon av idéer til hva bitene ligner på eller hva de kan forestille eller bli til.

«Leiren er svært kommuniserende, både gjennom den dialogen barna fører med seg selv, med materialet, og i det samspillet som oppstår mellom barna.»

Furuness, K. (2018). Å skape gjennom forming. Stockholm: Cappelen Damm.

Kategorier
Stjerne

Vi gir jord til solsikkefrøene

Solsikkene er blomstret av og visnet, men inni seg bærer de på tett i tett med frø som kan bli til nytt liv.

Når vi piller med en finger på frøene, spretter de ut! De hopper, og de skaper latter og overraskelse! Tenk at de ligger der inne med så mye energi på lur!

De tre første som våkner fra duppen denne dagen har god tid, og blir med på naturrommet en tur for å forske på solsikkene. Det ene barnets teknikk med å pille på frøene til de hopper ut får konkurranse av et annet barns teknikk: Han dunker solsikken mot bordet med frøene ned slik at det faller ut mange om gangen! Nå får vi mange frø! Vi samarbeider om å få samlet dem i en liten boks.

Noen stiklinger har vi også hatt stående i vann. Nå har de fått fin jord fra glassene barna fylte med jord sammen med familiene sine. Å sprute vann på er veldig spennende.

Vi vanner gjerne vennene våre også litt når vi først er i gang – vi skvetter til og må le når de små, kalde vanndråpene treffer huden! Vi øver på å stoppe når en venn ikke vil mer.

Nå skal frøene og stiklingene få ligge i jorden i vinduet, så får vi se om noe skjer!

Kategorier
Komet

Redesign av martnasbod

En martnasbod står igjen under treet. Litt naken og alene. Hva kan vi gjøre for å skape liv i den igjen?

Vi liker idéen om at ting kan brukes på nytt og redesignes, noe som kan bli et lite prosjekt, noe som samler oss om noe, noe vi kan jobbe med ilag.

Før vi går igang, tar vi noen valg:

– Er det noe vi kan bruke tid på? I såfall, skal vi bruke bordsag eller håndsag? Vi tenker at dette er noe vi kan bruke tid på, så håndsagen blir vårt redskap.

– Barns delaktighet. Dette skal være barnas prosjekt. Dette skal vi gjøre sammen.

«Et prosjekt stiller krav til pedagogen når det gjelder å skape sammenhenger som legitimerer barns nysgjerrighet, teorier og utforskning (Rinaldi 2005)».

«Pedagogen må forholde seg lyttende, iakttagende og spørrende til barns utsagn og handlinger.» (Alicia Kjær 2016).

Vi har allerede ryddet i materialene våre – sortert og plukket ut det som kan egne seg.

Materialene bæres og plukkes ut, vi måler og tilpasser det som skal brukes.

Et barn ønsker å tegne hytta. Vi henter papirrull, saks og blyanter. Noen får i tegneoppgave å lage en arbeidstegning over hvordan hytta skal se ut.

Parallelt foregår det saging, måling og vatring.

Det er mange elementer av ulike slag i byggeprosessen.

Det vil ta tid, men det har vi nok av.

Arbeidstegning
Kategorier
Stjerne

Vår prosess med Jord mot Høstmartnan

Takk for besøket i vår jordbod! Det er så fint for oss på Stjerne å få vise frem hva vi har jobbet med!

Vi håper maleriene og lyslyktene vil lyse opp i høstmørket!

Kategorier
Stjerne

Presentasjon av det vi har laget med jord

Ramma vår er fylt opp med jord, garn og lim. I helga har den stått til tørk ute. Idag var det tid for å henge opp det vi har laget, og vise det frem til familiene og nabolaget.

Den tørkede versjonen var ikke klissete lenger, og kjennes helt annerledes ut.

Ettåringenes uttrykk er minst like interessant for fingrene som for øynene, og fortjener å være plassert slik at fingre i alle aldre kan oppleve det.

Nå blir det spennende å gå ut og vise frem og se på jorda sammen med foreldrene i ettermiddag!