I minus 10 grader og vind, må vi holde kroppene våre aktiv. Heldigvis møter vi et unikt materiale ute – snøflak. Da starter vi bygging av en iglo. Det kreves noen turer frem og tilbake for å frakte snøflakene til egnet plass for igloen.
Vind, snø som kommer mot oss, vekslinger mellom dyp snø og glatt is, bratte bakker og høye snøskavler. Vi tidvis myser, klatrer på alle fire eller ruller og rutsjer nedover bakker. Vi møter et veiskille -skal vi velge traktorveien rundt eller skal vi gå rett opp den bratte bakken gjennom skogen? Har vi krefter og muskelkraft igjen? Dette kommer til å kreve vår anstrengelse!
«Ja!» roper barna
«Vi tar veien rett opp den bratteste bakken!»
«Jeg er sliten.» sier et barn
«Ja, dette er slitsomt!» stemmer de andre i.
«Jeg gir IKKE opp! roper et av barna.
«Nei, vi jobber oss frem, vi gir aldri opp!»
«Jeg sitter fast!» sier en
«Jeg hjelper deg! Hold fast i handa mi!» svarer en venn
For en styrke det er i fellesskapet! Det er i motvind vi får kjenne på egne krefter, at vi gleder oss over at vi klarer, at vi ikke vil gi oss. Vi kjenner at vi har kraft til å stå imot været og vinden og kjemper oss gjennom og videre fremover og oppover.
Mandag er turdag i Ugletårnet og i dag gikk vi en stor runde på jakt etter is. Barna lurte på om vannet har blitt til is og hva som skjer hvis dem står på isen.