Etter en lang prosess med arbeid og fordypning i strået, er den store dagen her –
karnevalsdagen. Dagen hvor vi skal få vise frem hvor godt kjent vi har blitt med strået
som gruppe, men også hvert enkelt barn. På karnevalsdagen er alle barna kledd i
selvlagde kostymer. Hvor hver og en har sittet og tredd nål med garn i alle stråets farger,
flere uker i forveien. Noen har en eng med strå, mens andre har en liten bukett med strå,
noen har korte strå, mens andre har lange. De er ulike, akkurat som strået.
På karnevalsdagen sitter strå-gjengen spente og stolte over arbeidet sitt på
Rakettrommet. Øynene er fokuserte på det som foregår og ansiktene viser en blanding
av konsentrasjon og glede. Vi er klare for paraden, den store paraden hvor hver avdeling
går stolte, nervøse og spente gjennom de ulike rommene i barnehagen for å vise frem
deres prosess.
Plutselig hører vi harmonisk musikk i det fjerne, lyden blir bare sterkere og sterkere.
Hvem er det som kommer? Barna sitter spente og blikket er fokusert.. Det er kråka som
kommer! De flakser med vingene sine og de glir nærmest gjennom Rakettrommet, forbi
stråene. Det er nesten sånn at stråene rasler i takt med vinden fra vingene. Det ene strå-
barnet følger med på bevegelsene til kråka der de flyr forbi, han ser på de andre strå-
vennene sine, ser ned på seg selv, han kjenner litt på kostymet sitt og studerer stråene
han har sydd, han reiser seg opp og i takt med ordene hans løfter han armene i været og
sier “jeg er et strå jeg!”
