Kategorier
Planetringen Barnehage

“Jeg er et strå jeg!”


Etter en lang prosess med arbeid og fordypning i strået, er den store dagen her –
karnevalsdagen. Dagen hvor vi skal få vise frem hvor godt kjent vi har blitt med strået
som gruppe, men også hvert enkelt barn. På karnevalsdagen er alle barna kledd i
selvlagde kostymer. Hvor hver og en har sittet og tredd nål med garn i alle stråets farger,
flere uker i forveien. Noen har en eng med strå, mens andre har en liten bukett med strå,
noen har korte strå, mens andre har lange. De er ulike, akkurat som strået.


På karnevalsdagen sitter strå-gjengen spente og stolte over arbeidet sitt på
Rakettrommet. Øynene er fokuserte på det som foregår og ansiktene viser en blanding
av konsentrasjon og glede. Vi er klare for paraden, den store paraden hvor hver avdeling
går stolte, nervøse og spente gjennom de ulike rommene i barnehagen for å vise frem
deres prosess.


Plutselig hører vi harmonisk musikk i det fjerne, lyden blir bare sterkere og sterkere.
Hvem er det som kommer? Barna sitter spente og blikket er fokusert.. Det er kråka som
kommer!
De flakser med vingene sine og de glir nærmest gjennom Rakettrommet, forbi
stråene. Det er nesten sånn at stråene rasler i takt med vinden fra vingene. Det ene strå-
barnet følger med på bevegelsene til kråka der de flyr forbi, han ser på de andre strå-
vennene sine, ser ned på seg selv, han kjenner litt på kostymet sitt og studerer stråene
han har sydd, han reiser seg opp og i takt med ordene hans løfter han armene i været og
sier “jeg er et strå jeg!”

Kategorier
Komet

Et brev!

Kjære kometbarn! 21.03.23

For lenge, lenge siden var jeg det største og mest staselige furutreet på Øvre Leistad. Jeg hadde dype røtter, fine, lange og sterke greiner og massevis av kongler, både grønne og grå, lukkede og åpne.

Så skjedde det en dag midt på sommeren at jeg falt. Jeg falt helt over ende og ble liggende der bortover beitemarka til kyrne.

Nå har jeg ligget her i mange, mange, lange år og det er så hyggelig hver gang dere komet og besøker meg og klatrer på meg og passer på meg. Dere har blitt mine nye venner!

Men nå ønsker jeg meg hjelp til noe. Jeg har et problem. Jeg er nemlig lei av å ligge her, og vil reise meg opp! Jeg vil kle meg i vårens farger, og pynte meg til de nye babykonglene skal sprette ut. Problemet er bare at jeg ikke vet hvordan. Jeg tror ikke jeg kan klare det helt alene. Jeg tror ikke greinene og røttene mine er sterke nok til å løfte meg opp. Kanskje dere vennene mine som har blitt så sterke av all klatringen kan hjelpe meg? Jeg vil så gjerne opp og stå igjen!

Hilsen «Treet som lå»

Vi må hjelp treet!

Å nei! Det e ikke plass til at det kan stå inne! Kanskje vi må sag av en bit for å få plass?

Hvordan kan et tre som ikke har noen greina skriv brev? Har det fått hjelp av dyrene eller kanskje av månegruppa sitt furutre? Det har jo greina.

Vi må skriv brev tilbake!

Vi må hjelp treet å få masse fine farga på sæ! Sånn her kan det bli, æ har tegna det!