Godt nyttår og velkommen tilbake til barnehagen!
I minus 10 grader og vind, må vi holde kroppene våre aktiv. Heldigvis møter vi et unikt materiale ute – snøflak. Da starter vi bygging av en iglo. Det kreves noen turer frem og tilbake for å frakte snøflakene til egnet plass for igloen.
Trehus?
Vevhytta?
Den mystiske gapahuk?
Kjært barn har mange navn, og vi må ha litt tid på oss til å bestemme oss for hva denne skal hete…
Velkommen inn i leken!
I starten av mai hadde vi foreldremøte på Stjernegruppa.
Vi ønsket å ha er annerledes møte der foreldrene fikk treffes på samme måte som barna gjør i sin hverdag.
Vi dekket på med ulike tegnesaker og verktøy til en møteplass der oppgaven var å tegne et tre sammen.
På to andre møteplasser dekket vi på til leireaktivitet. Her var også oppgaven å lage et felles tre.
Så utfordret vi foreldrene til å finne ei gruppe med noen de sjeldent snakker med.
Tegnegruppa utfordret seg selv til å lage et tre som ikke var i treets naturlige farger, og de skulle bl.a. tegne med motsatt hånd enn den de brukte til vanlig. Refleksjon mellom dem var : «Men ka e det som e under jorda»? «Steina, det kan være rotfrukt, det e jo et fantasitre så det kan jo være alt mulig». « Det må være tynne røtter»
De to leiregruppene fant hver sine bord og satte fort igang med leireklumper og refleksjoner rundt hvilket tre de skulle lage.
En gruppe laget et Harry Potter-tre, med greiner som slynger seg oppover. Det ble en blanding mellom Tarzantre og Harry Pottertre fant de ut til slutt….
Den andre gruppa laget et tre med blader og små detaljer.
Hender som knar og ruller leireklumper, fingre som klemmer små biter og former blader, lager nervene med ståltråd, spatel og kam. Ruller vaffelmønsteret kjevle og lager gress.
De tok oppgaven på alvor og praten gikk lett om hva de skulle lage, men også om hverdagslige ting.
Gjennom aktiviteten ble de bedre kjent og snakket om barna, hverdagen og ting man kanskje ellers ikke ville delt på et tradisjonelt foreldremøte.
I etterkant gikk vi rundt og så på hva hver gruppe hadde gjort, og de presenterte arbeidet sitt. Vi fikk gode refleksjoner om måten vi jobber på, og hvordan det å møtes over «det tredje» gjør at vi blir kjent på en annen måte enn om vi skulle ha sittet i en stor gruppe og snakket sammen.
Det ble løs prat, humor og latter.
Gjorde det noe med foreldregruppa å treffes på denne måten?
Var det bra med en utfordring for å bli bedre kjent?
Foreldrene som var tilstede ga uttrykk for at dette var en fin måte å være med på foreldremøte.
De ville gjerne ha flere slike.
Etter en lang periode med kulebane gjennom store deler av rommet utfordrer vi noen av guttene til å bygge i høyden. Kan dere bygge en trestamme? Deres bygg kompetanse gir oss en stamme som utgangspunkt til videre jobbing.
Tålmodige, nøyaktige fingre knyter mange små knuter tett i tett. Grønne skruebånd skal bli til treets «stikkerter» eller barnåler som vi fikk inspirasjon til fra et av barnas tegninger. Designet på disse barnålene er bladformede eller som løkker som omkranser det høye klossetreet.
Barna tenkte at treet trengte kongler. Vi tilrettelegger med et stort antall kongler i ulik størrelse. Barna sorterer konglene etter størrelse, og velger en stor og flere små kongler sammen, som mammakongle og babykongler. Noen av konglene får også selskap av tanter og søskenbarn, og barna er opptatt av at ingen må være alene, alle må få være sammen med familien sin. De grønne breie flasketoppene blir til små badebasseng langsfor de små babykonglene.
