Kråka ser litt pjusk ut, så vi bestemmer oss for å glanse den litt opp denne uken. En arbeidsøkt med maling, gips og vann gir et nytt lag etter masse lek og nærhet.
Har kråka fått vondt i vingen sin?
Blikket vårt søker mot kråka
« ja den trenger kanskje plaster?» sier et av barna
Sommerferien nærmer seg, i det siste har vi på stjernegruppa opplevd mange interessante møter med kråka. Mange stiller spørsmål og undrer seg.
Vi tenker det hadde passet godt med en «sommerlekse» Ser dere en kråke eller noe barna forbinder med kråka som skaper nysgjerrighet, ta gjerne bilde eller ta med historien til barnehagen.
Når vi starter på sol skal vi forsette prosessen med kråka.
Forsiktig nærmer vi oss skogen med langsomme steg. Vi ser og lytter sammen og bevegelsene er spente.
Høye bar og løvtrær tett i tett så åpner det seg en liten slette. På sletten flakser en liten kråke, et kort øyeblikk før den finner sin plass på ei grein.
Forsiktig følger vi etter, kroppsholdningene endres, bevegelsene blir varsomme. Et intenst fokus rettes mot kråka. «kråka hvor er du?» , «kråka, kråka, kråka», «kom no, kom no». Det er akkurat som om at det er noe som haster. Vi er sammen om stunden.
«Whæææ», armene løftes og en skremmelyd høres. Flere henger seg på. Pedagogen må skifte posisjon og gå foran; » vi må ikke skremme kråka». Barna responderer på reguleringen og sammen fortsetter vi å betrakte kråka på greina.
Pedagogene opplever at utflukten ga oss masse. Vi fikk så mange opplevelser, perspektiver og tanker. Vi følte på fellesskapet og at stunden føltes magisk.
Vi reflekterer over hvor stor betydning det ble for utflukten at vi hadde en felles hensikt om å se etter kråka. Dette ble samlende og ga oss fellesskap .
Under fruktmåltidet i dag planlegger vi en utflukt. I dag skal vi gå å se etter kråka i skogen. Responsen er positiv, så er vi i gang med vårt oppdrag. Like utenfor gjerdet møter vi to pedagoger fra vår uteavdeling. Vi forteller at vi er på utkikk etter kråka og lurer på om de har sett den? Den har vært her… sier de litt undrende, før de forteller med innlevelse at de husker en gang kråka var på besøk i vindusåpningen på gapahuken til ugletårnet og da bæsjet den.
Vi rusler videre. «kråka bæsja, kråka bæsja». På veien videre treffer vi noen 6-åringer fra ugletårnet og spør om de har sett kråka. «Kråka bruke å sitt oppi det høye treet der» de peker mot en søyleospa.Vi ser opp i det høye treet… ingen kråke.
Deling av små hendelser gir oss gjødsling og nysgjerrighet til kråka. Vi spekulerer i vårt tempo…
Å invitere de vi møtte på vår vei beriker oss. Vi fikk en forunderlig historie som fikk oss til å tenke «kråka bæsja». 6-åringene delte også sin kunnskap som kvesset våre øyne mot treet.
Vi forsetter turen mot skogen… dette kan du lese om i neste innlegg.
Kråkefest, kråketing, kråkeslott, kråkereir, urokråke, kråkesølv, kråkehopp
Navnet kråke hører vi ofte i sammensatte ord, gjerne med negativ ordlyd. Kjært barn har mange navn, sies det. Er kråka et «kjært barn»? Er vi i barnehagen glad i kråka? Hvilken plass har den?Har kråka en funksjon i samfunnet? Dette er spørsmål vi tar med oss inn i gruppemøtet.
Hvilke holdninger har vi til kråka? Hva vet vi om kråka? Det finnes mye overtro om kråka. På folkemunne assosieres kråka med død og ulykke, med søppel og bråk. Kan den oppleves som skummel?
Vi som blir neste års solgruppe skal fordype oss i kråka mot høstmartna. I barnehagen har vi besøk av kråka jevnlig, den er en del av barnehagens uteområde, men kjenner vi den? Kanskje kråka kjenner oss bedre?
I arbeidslaget deler vi av våre barndomsminner. Det er en veksling mellom positive og negative holdninger vi har blitt kjent med i oppveksten. En kollega har gode erfaringer med kråka og deler av sin kunnskap; «den er intelligent», «den husker ansikt», « den kan kjenne igjen biler», «den husker hvis vi ikke er snill med den».
Vi opplever at flere av barna er nysgjerrig på kråka. Vi ser fasinasjon i øynene, ivrige hender som peker og de hermer kra- kra-kra. Barn er fri, åpen og gjestfri.
Hvordan møter vi som er laget rundt barnet kråka i forhold til for eksempel gråspurven eller marihøna? Vi reflekterer rundt statusen vi gir dyr og insekt som lever i barnehagen. Kan vi lære noe av barna?
Vi reflekterer også over om dette er overførbart til andre sammenhenger? Hvordan møter vi alle med samme gjestfrihet.
Holdninger, verdier, etikk og empati blir grunnmuren for vårt arbeid med utforskning av kråka og pedagogenes forberedelser.
Hvordan kan kråka få sin plass i høstmartnan?