I dag da Hilde og Marit (rengjøringspersonalet) kom til barnehagen hadde de noe å fortelle. På radioen hadde de hørt at det er kråkedagen i dag og det ville de dele med oss.
Vi googlet kråkedagen og fant;
Det er så fint å oppleve at kråkeprosessen engasjerer flere enn oss på Sol!
To klare øyne møter mine, «æ vil tægn» sier hun. «Ka vil du tægn da?» spør jeg. «Æ ska tægn kråke» svarer hun og går bort til bildene av kråka som står på hylla. Hun tar de med seg, mens jeg finner fram et stort tegneark og legger det på gulvet. Jeg får lyst til å ta fram tusjene, de gir en skarpere strek enn fargeblyantene. «Har du lyst te å tægn me tusjan?» spør jeg og hun nikker. Hun setter seg ned ved arket, legger bildene oppå og tar av toppa på en tusj. «Sjå, æ tægne kråka» sier hun og ser på meg. Med stor iver beveger hun tusjen over arket. Store bevegelser som gir lange kraftige streker og små forsiktige bevegelser som tegner detaljer. Flere barn kommer til, de vil også tegne kråka. Arket fylles med kråker.
På gruppemøtet forbereder vi oss til karnevalsdagen. Hvordan dekke innerommet og uterommet til fest? Vi får gjester fra de andre gruppene, hva vil vi invitere til? Kan en iscenesettelse av en aktivitet med leire/fjær, musikk, farger, lys og lek passe til denne dagen?
Barna på sol har i flere uker sett og deltatt på å skape pynt som skal henge i inne og uterommet. Tøy, kartong, maling, perler, tråd- sammen skaper vi noe for vårt rom og noe til fellesskapet inne og noe til uterommet.
Gjennom flere måneder har kråkene levd i rommet vårt på sol. Hvordan skal de pryde rommet på karnevalsdagen? Pedagogene prater om at kråkene har blitt litt slitne etter daglig bruk. Skal kråkene pynte seg til festen? Vi spinner med tankene… skal barna pynte dem? Eller skal vi voksne gi barna en overraskelse til lekemiljøet på karnevalsfesten? Sammen drøfter vi frem og tilbake, men kommer frem til at vi skal pynte kråkene til fest.
Vi prater om hvor glad barna er i kråkene, og om den daglige omsorgen de gir til kråkene. De er en del av oss og de skal også på fest. Hver kråke har sin personlighet og betydning for barna. Nå tar vi de ut av rommet for å stelle og pynte de.
En boks med «smykkebling» tas frem for å pynte kråkene. Når pedagogene glanser opp kråkene kjenner de også på kråkenes personlighet. Noe passer til den, mens noe annet passer til den. Vi kommer også nærmere kråkene når vi jobber med dem, og vi kan tenke oss til hvilke barn som kanskje vil la seg begeistre av hvilken kråke.
Hvordan vil barna ta imot de pyntede kråkene? Vil de bli glade? Kommer de til å ta av pynten? Vil de omfavne dem? Bli provoserte? Gi humor? Begeistring? Gir det næring til prosessen og leken?
Er dette en pedagogisk provokasjon? Vi vil gi noe nytt til prosessen…vi er spente!
I rommet er det dekket med svart gjennomsiktig tyll, lys fra projektor og instrumental musikk som støtte til bevegelsen.En liten flokk er invitert inn denne morgenstunden, så er vi igang.
Et langt tyllstykke blir løftet opp og lagt over armene. Tyllet blir som en forlengelse av armen som strekker seg og forvandler henne til ei kråke i lufta.
Et barn står oppå bjelken, kaster tyllet opp i lufta, hopper ned og ser på hvordan tyllet danser i lufta på veien ned.
Et møte med lyset får oss til å oppdage at det kan «kile» huden vår og at en skygge skapes. «Jeg ser skyggen min», «Se! Jeg flyr!».
Hvert barn bringer sine tanker, ideer og tolkninger inn i økten. Noen beveger seg rundt i rommet, noen observerer, noen gjør seg kjent med tyllstoffet, noen søker til de andre kråkene i rommet. Barna går til og fra iscenesettelsen. De kjenner selv på når de skal tre frem og tre tilbake. Når vi ser på dokumentasjon i etterkant kommer det enda sterkere frem de ulike måtene å delta på som støtter vårt syn om at barna «hundre språk».
Kråka ser litt pjusk ut, så vi bestemmer oss for å glanse den litt opp denne uken. En arbeidsøkt med maling, gips og vann gir et nytt lag etter masse lek og nærhet.
Har kråka fått vondt i vingen sin?
Blikket vårt søker mot kråka
« ja den trenger kanskje plaster?» sier et av barna
