I ukene før påske har vi gjort mye forskjellig sammen. Vi har vært innom både aktiviteter, fortellinger og sanger. Barna drar oss stadig tilbake til kråka og prosessen vår med sine innspill om å lage kråkereir og male kråkeegg.
En ettermiddag med maling på store flater. Farger blir blandet i toner av flere. Plutselig blir det en farge som er lik kråkeeggene som det er bilde av på dokumentasjonsveggen. Denne blandingen blir utgangspunkt for morgendagens arbeid.
Eggene vi har jobbet med i flere dager blir tatt frem. Pedagogene har vært usikker på barnas tanker rundt disse helt til i dag, men da vi starter arbeidet får vi svar; «Det e kråkeæggan», «E det kråkeæggan?» «ja». Vi bestemmer oss for å blande fargen fra i går og så maler vi. «Vi må ha litt brunt på» sier et av barna når hun studerer bildet av kråkeeggene.
Praten går når vi arbeider sammen, hvor skal kråka ha eggene sine? «Vi må ha pinna som er rundt og rundt og rundt»
«Mamma kan vær med mæ i skogen og finn pinna»
«Og så må vi ha sånn kvit ull»
Neste uke skal vi jobbe med pinner, leire, ull og fjær.
I dag da Hilde og Marit (rengjøringspersonalet) kom til barnehagen hadde de noe å fortelle. På radioen hadde de hørt at det er kråkedagen i dag og det ville de dele med oss.
Vi googlet kråkedagen og fant;
Det er så fint å oppleve at kråkeprosessen engasjerer flere enn oss på Sol!
To klare øyne møter mine, «æ vil tægn» sier hun. «Ka vil du tægn da?» spør jeg. «Æ ska tægn kråke» svarer hun og går bort til bildene av kråka som står på hylla. Hun tar de med seg, mens jeg finner fram et stort tegneark og legger det på gulvet. Jeg får lyst til å ta fram tusjene, de gir en skarpere strek enn fargeblyantene. «Har du lyst te å tægn me tusjan?» spør jeg og hun nikker. Hun setter seg ned ved arket, legger bildene oppå og tar av toppa på en tusj. «Sjå, æ tægne kråka» sier hun og ser på meg. Med stor iver beveger hun tusjen over arket. Store bevegelser som gir lange kraftige streker og små forsiktige bevegelser som tegner detaljer. Flere barn kommer til, de vil også tegne kråka. Arket fylles med kråker.
På gruppemøtet forbereder vi oss til karnevalsdagen. Hvordan dekke innerommet og uterommet til fest? Vi får gjester fra de andre gruppene, hva vil vi invitere til? Kan en iscenesettelse av en aktivitet med leire/fjær, musikk, farger, lys og lek passe til denne dagen?
Barna på sol har i flere uker sett og deltatt på å skape pynt som skal henge i inne og uterommet. Tøy, kartong, maling, perler, tråd- sammen skaper vi noe for vårt rom og noe til fellesskapet inne og noe til uterommet.
Gjennom flere måneder har kråkene levd i rommet vårt på sol. Hvordan skal de pryde rommet på karnevalsdagen? Pedagogene prater om at kråkene har blitt litt slitne etter daglig bruk. Skal kråkene pynte seg til festen? Vi spinner med tankene… skal barna pynte dem? Eller skal vi voksne gi barna en overraskelse til lekemiljøet på karnevalsfesten? Sammen drøfter vi frem og tilbake, men kommer frem til at vi skal pynte kråkene til fest.
Vi prater om hvor glad barna er i kråkene, og om den daglige omsorgen de gir til kråkene. De er en del av oss og de skal også på fest. Hver kråke har sin personlighet og betydning for barna. Nå tar vi de ut av rommet for å stelle og pynte de.
En boks med «smykkebling» tas frem for å pynte kråkene. Når pedagogene glanser opp kråkene kjenner de også på kråkenes personlighet. Noe passer til den, mens noe annet passer til den. Vi kommer også nærmere kråkene når vi jobber med dem, og vi kan tenke oss til hvilke barn som kanskje vil la seg begeistre av hvilken kråke.
Hvordan vil barna ta imot de pyntede kråkene? Vil de bli glade? Kommer de til å ta av pynten? Vil de omfavne dem? Bli provoserte? Gi humor? Begeistring? Gir det næring til prosessen og leken?
Er dette en pedagogisk provokasjon? Vi vil gi noe nytt til prosessen…vi er spente!
