Når vi omgir oss med blomster, strå, blader, pinner og kongler, er det naturen som inviterer til utforskning og lek. Barna griper mulighetene og det naturen byr på.
Når barn utforsker et materiale, møter de det med et åpent sinn. Med det oppdager de hele tiden noe nytt, nye egenskaper, nye farger, ny konsistens, nye former… Det er derfor så utrolig viktig at pedagogene er tett på, viser interesse og engasjement, trekker seg tilbake, observerer, noterer og lytter.
Skal vi bygge noe?
«Ja»!
Vi finner frem sponplater, limtreklosser, plank, skruer, målebånd, vater, skrumaskin og sag, så setter vi i gang.
Hva skal det bli mon tro?
Det vet vi ikke enda. Må det bli til noe da?Hvem vet hva det skal bli i leken og fantasien fra dag til dag…
«Et marihønehus».
«En traktor».
«Vi skal gjemme oss inni».
Ivrige hender finner skruer.
«Her»!
De vil bygge, bidra i fellesskapet om å skape noe til rommet vårt. En foranderlig møteplass der vi kan samles i lek og kroppslighet.
Hensikten vår? Noe samskapende. Å få bidra. Ivrig. Bidra med sitt uttrykk og språk.
Et fat med sirkler av kryssfiner, papprør og trepinner blir dekket på. Noe er kjent og noe er nytt. Vi møtes rundt fatet der de nye runde sirklene blir interresante. Noen kjenner på, noen stabler og noen oppdager noe gammelt limpistol lim som vi pirker bort. Pedagogen har inntatt en aktiv/ passiv rolle, spent på hvordan kombinasjonen av materialer blir tatt imot.
Et av barna legger en tresirkel oppå et papprør, før hun tar en pinne i hver hånd og trommer på sirkelen. Trommelyden fanges på opptak, og sammen ser og hører vi på lyden. Et smil brer seg over hele ansiktet. En venn kommer til og blir oppmerksom på det nye materialet og hører lyden fra opptaket. Kanskje du skal vise hvordan du laget lyden? spør pedagogen. Barnet viser ideen sin med støtte fra pedagogen. Vennene svarer med gjenklang.
I adventstiden på stjerne har vi tatt inn tre kakebokser med julemønster. For 1 åringen får kakeboksen et annet bruksområde enn de har i et hjem. Her et de presentert som et materiale som kan utforskes og brukes etter barnas tanker og ideer. Pedagogene observerer og lar barna vise vei. Boksene blir brukt til å balansere på. De blir trommet på med hender og sleiver. De blir sluppet i gulvet slik at lyden skapes i rotasjon. De blir brukt til å frakte ting i. Lokket tas av og settes på. De bruker lokket for å gjemme seg og bildet skaper samtale. Materialer er forunderlig og pedagogenes rolle blir å åpne opp for å se.
Når barna i Ugletårnet tegner og maler er det ofte de synkroniserer seg mot hverandre eller lar seg inspirere av hverandre så mye at de nesten lager det samme. Med husene til nabolaget vi bygger er målet vårt derimot å få øye på husenes egenart og detaljer slik at vi kan kjenne dem igjen.
Hvilke detaljer gir gjenklang i oss?
På turene våre har vi satt oss foran hvert hus for å beskrive det vi ser. Og heldigvis legger vi merke til forskjellige detaljer!
Vi har skrevet ut bilder av barnas hus, men vi så at på Ipad’en ble det noe helt annet. Der kunne vi forstørre detaljer slik at vi kunne se dem tydeligere. Da oppdaget vi mange ting vi ikke hadde sett før!
Tenk at noen tak har diamantformer og andre tak har bølger!
Er det ikke vakkert?
