Nidarosdomen er unik i sin utsmykking og vi lot oss inspirere av farger, robusthet og holdbarhet. En lydinstallasjon er noe vi ønsker oss på stjerne, ettersom vår gjenklang skal være lyd dette barnehageåret.
Armeringsringen på verandaen skal vi fylle med materialer som gir ulik lyd og klang. Uttrykket skal være gull, sølv og kobber. I barnehagen har vi startet forberedelsen med å samle inn materiale vi har og reflektert over plassering, oppheng, trå, feste, kombinasjoner, materialkvalitet og hva vi kan få tak i.
Vi inviterer familiene til å tenke sammen med oss. Har dere noe liggende som vi kan bruke til lydinstallasjonen?
Aluminiumsring fra Norgesglass, sinkfat, tinn, lokk fra kasseroller, bjeller, kuler, mutter, skruer, gaffel, kjøkkenredskap, avkapp fra blikkenslager, verktøy, dørhåndtak, gardinringer i metall, stålpersienner, lysholdere rundt telys og gjerne noe vi ikke har tenkt på:)
Barna i Ugletårnet finner frem alle uglefigurene de finner inne i Ugletårnet og setter de midt på arbeidsbordet. Vi studerer dem og finner en vi vil se på når vi tegner.
Vi ønsker oss mange ulike og unike ugler, og det lager barna. Akkurat som de selv også er ulike og unike. De har sine egne preferanser, tegneteknikk, fargesammensetning, og erfaringer. De legger merke til ulike detaljer og har sin egen uttrykksmåte.
I starten av mai hadde vi foreldremøte på Stjernegruppa.
Vi ønsket å ha er annerledes møte der foreldrene fikk treffes på samme måte som barna gjør i sin hverdag.
Vi dekket på med ulike tegnesaker og verktøy til en møteplass der oppgaven var å tegne et tre sammen.
På to andre møteplasser dekket vi på til leireaktivitet. Her var også oppgaven å lage et felles tre.
Så utfordret vi foreldrene til å finne ei gruppe med noen de sjeldent snakker med.
Tegnegruppa utfordret seg selv til å lage et tre som ikke var i treets naturlige farger, og de skulle bl.a. tegne med motsatt hånd enn den de brukte til vanlig. Refleksjon mellom dem var : «Men ka e det som e under jorda»? «Steina, det kan være rotfrukt, det e jo et fantasitre så det kan jo være alt mulig». « Det må være tynne røtter»
De to leiregruppene fant hver sine bord og satte fort igang med leireklumper og refleksjoner rundt hvilket tre de skulle lage.
En gruppe laget et Harry Potter-tre, med greiner som slynger seg oppover. Det ble en blanding mellom Tarzantre og Harry Pottertre fant de ut til slutt….
Den andre gruppa laget et tre med blader og små detaljer.
Hender som knar og ruller leireklumper, fingre som klemmer små biter og former blader, lager nervene med ståltråd, spatel og kam. Ruller vaffelmønsteret kjevle og lager gress.
De tok oppgaven på alvor og praten gikk lett om hva de skulle lage, men også om hverdagslige ting.
Gjennom aktiviteten ble de bedre kjent og snakket om barna, hverdagen og ting man kanskje ellers ikke ville delt på et tradisjonelt foreldremøte.
I etterkant gikk vi rundt og så på hva hver gruppe hadde gjort, og de presenterte arbeidet sitt. Vi fikk gode refleksjoner om måten vi jobber på, og hvordan det å møtes over «det tredje» gjør at vi blir kjent på en annen måte enn om vi skulle ha sittet i en stor gruppe og snakket sammen.
Det ble løs prat, humor og latter.
Gjorde det noe med foreldregruppa å treffes på denne måten?
Var det bra med en utfordring for å bli bedre kjent?
Foreldrene som var tilstede ga uttrykk for at dette var en fin måte å være med på foreldremøte.
«En liten kylling i egget lå, den banket og banket og banket på. Her er så trangt jeg vil ut og gå, pep den og ynketseg der den lå. Hakk hakke hakk, egget det sprakk, og et lite hode ut av det stakk.
Undrende sto den og kikket på, alt det den ute i verden så. Solen den skinte og varmet på, marken og fuglen og blomster små. Pip pip den sa, jeg er så glad. Trangt det var i egget men her er det bra».
Før frukta samles vi på bjelkene, og vi har med en blomstrete boks med noe spennende inni.
Vi rister på boksen…. Hyssssjjjj…. Hva hører vi?? Det er noe inni!
Vi synger sangen om kyllingen, og etterpå sender vi både egget og kyllingen rundt så barna får holde den. Vi behandler det varsomt, med respekt. Forsiktige små hender stryker på kyllingen, åpner egget og ser inni før de lukker det igjen.
Etter å ha sett på, strøket og klemt på, sendes det videre. Det vises en vakker varsomhet i bevegelsene. De deler med vennene sine og viser glede, samhold og respekt.
