Kategorier
Stjerne

Stoppunkt for refleksjon

På studiedagen 2.januar samlet vi oss for refleksjon rundt gjenklang. Sammen med hele arbeidslaget løfter vi ordet igjen. Gjenklang i møte med: barn og barn, barn og pedagoger, familiene, samfunnet, demokratiet, jorda og mangfold.

Hvilke gjenklanger vil vi gi?

Barnesyn, læringssyn og arbeidsmåter.

På stjernegruppen ser vi og reflekterer over dokumentasjonen og erfaringer vi har gjort oss i høst.

Hva har engasjert barna?

Hva er pedagogene nysgjerrig på?

Lyder som lages og skapes.

Felleskapet/laget rundt barnet er noe som opptar oss i dialogen.

Hvordan kan vi føre sammen den store helheten rundt barnet i prossessarbeidet?

Pedagogene reflekterer over

Ulike lyder

Felles erfaringer

Utforskning

Kroppens lyder

Materiale som vender barna til hverandre

Vi rydder bort materialet fra advent og iscenesetter rommet med kjente materialer fra høsten. Bilder fra høstens lyder skrives ut som en støtte for barna og pedagogene. Vi ønsker å ta «tempen» på barna før vi velger veien videre.

Kategorier
Stjerne

Velkommen alle fugler

Nå har det vært kaldt lenge og vi har har sett og hørt lite fugler. Kanskje fuglene vil komme hvis de finner mat her? Vi blander frø og delfiafett og henger det ut i trærne.

Kategorier
Stjerne

Lyden av skrik, hyl, brøl

Mange av oss kan kjenne på følelsen av å ha lyst til å skrike eller hyle når vi skal gå igjennom en undergang eller en tunnel. I refleksjonen mellom pedagogene minnes vi som barn, en trang til å skrike, eller hyl.

Gjenklangen fra vår egen barndom blir med på gruppemøte når vi løfter lyden skrik, hyl, brøl , som oppstår i rommet av og til i ulike settinger.

Ææææææææ

Et barn ser seg i speilet mens æææææ skrikes ut i rommet.

Ææææ høres i tunnelen i uterommet eller i tipien

Et barn ser på at annet barn, sammen skaper de en samklang av ææææææ skriket.

Utforskning av egen stemme?

Ekko?

Kraft?

En invitasjon til en venn?

Er det en trang til å få ut noe?

En måte å uttrykke seg på, som tegning, leire?

I hvilke situasjoner hører vi skriket/hylet?

Er det et skrik av glede? Forventning? Respons? Frykt? Redsel? Spenning?

Hvordan opplever de andre i rommet lyden? Henger de seg på? Blir de redde?

Hvordan opplever pedagogene lyden? Stopper vi det? Forundres vi og løfter det til refleksjon? Kan vi forstå det på en annen måte?

Hyling og skriking har vært viktig for menneskets overlevelse. Det er viktig å kunne tolke andres skrik, mener forskere. Men hvor gode er vi egentlig til å skille mellom ulike skrik?

Hyling kan formidle mange ulike følelser, skriver Frank T. McAndrew.

Psykologiprofessoren skriver at menneskenes hyl er utviklet gjennom millioner av år med evolusjon, hvor nyanser som volum og timing gjør at hylet kan signalisere ulike meninger.

Vi hyler og skriker av ulike årsaker. Et hyl kan være et signal på både glede og fare.

McAndrew påpeker at det å kunne skille mellom ulike skrik er viktig for å avgjøre hvordan vi skal reagere på situasjonen som forårsaket skriket.

Men hva er det med et skrik som gjør så stort inntrykk på oss? Det finnes jo mange lyder som både er lyse og høylytte som ikke får oss til å reagere på samme måte.

Kategorier
Stjerne

Lyden fyller rommet

Trommer i en lang rekke på kjøkkenbordet. Fire små barnehender griper tak i trommestikker og pinner og begynner å tromme på hver sin side av bordet. Lyden sprer seg i rommet, de ser på hverandre og møtes rundt samme tromme. Sammen fyller de rommet med lyd.

Kategorier
Stjerne

Lyden av gråpapir

Barna på stjerne har tegnet på papirrull som en aktivitet i høst. Vi har observert at 1 åringen også har vært nysgjerrig på selve papiret. Å gå på, sitte på, slå på og sprelle med føttene mot pairet har laget lyder i rommet.

Etter disse observasjonene tilrettelegger vi med gråpapir for utforskning.