Kategorier
Ugletårnet

Kumlokket

Noen av barna i Ugletårnet har vært på fototur i nabolaget til barnehagen og tatt bilder. Oppgaven var:

«Ta bilde av alle steder og ting du syns er viktig i nabolaget vårt.»

Det blir bilder av gapahuken, Ugletårnet, skolen og bussen. Steinene er viktig, og det er også huset til en venn. Men bildet av kumlokket – er det så viktig da, spør et barn.

«Ja! Det er faktisk veldig viktig» sier et annet barn og forklarer mens pedagogen prøver å tegne og skrive ned det barnet sier.

«Snøen smelter og blir vann som renner ned i sluken, og går ned i et rør som går opp igjen til springen slik at vi får vann til huset.»

«Ok, så vannet vi får fra springen kommer fra vannet ute?, som i sølepyttene?»

«Ja, men det går igjennom en maskin som renser vannet først, så det blir rent. Når vannet går ned i vasken igjen er det et rør som går ut til havet, slik at havet får mer vann. Når sola skinner kommer skyer opp og regner ned vann som blir til elver og innsjøer. Fra innsjøene går det også rør til springen i husene.»

Barnet får i oppdrag å fortelle om bildet og dette kretsløpet til vennene i lunsjen, og dette inspirerer nestemann til å tegne hvordan kretsløpet for strøm fungerer og hvordan strøm kommer til lyspærene i husene.

Det er ikke alltid hverken barn eller pedagoger kan forutsi hvilke bilder eller innspill som vil skape spennende læringssituasjoner mellom barn. Det avhenger av så mye!

Vi må nok ha mer enn bare veier som infrastruktur i nabolaget vårt!

Kategorier
Ugletårnet

Vi treffes igjen!

Når vi treffes rundt arbeidsbordet første barnehagedagen i januar, deles det gjensynsglede og historier om julefeiring, men vi har ikke glemt hva vi jobber med i prosessen. Det er venner som ber hverandre om hjelp til å tegne detaljer på huset sitt, det avtales fargevalg og blanding av maling, og det studeres og zoomes på husbildene på iPaden. Etter ei lita morgenøkt står 6 hus til tørk foran den varmende vedovnen.

Arbeidsmåtene våre der dialog og samarbeid står sentralt er godt innarbeidet i gruppa i Ugletårnet. De har mange ganger erfart at fellesskapet og samarbeidet gir så mye mer enn de kan bidra med alene.

«Æ kan nesten ikke jobb med huset mitt no, for æ har ikke en venn å planlegg sammen med!»

sa et barn på slutten av dagen, da alle vennene var hentet.

Det at alle jobber med det samme rundt et bord, gjør mye for konsentrasjonen. Det blir en egen driv og alle snakker om det samme i ulike varianter. Står noen fast, kan man slippe nye idéer til ved å ta en titt rundt seg eller involvere seg i en venn sitt arbeid. Vi tror barna savner innspill, inspirasjon og det å sitte «i hverandres varme» når de jobber med noe helt alene.

Kategorier
Ugletårnet

Å få øye for detaljene

Når barna i Ugletårnet tegner og maler er det ofte de synkroniserer seg mot hverandre eller lar seg inspirere av hverandre så mye at de nesten lager det samme. Med husene til nabolaget vi bygger er målet vårt derimot å få øye på husenes egenart og detaljer slik at vi kan kjenne dem igjen.

Hvilke detaljer gir gjenklang i oss?

På turene våre har vi satt oss foran hvert hus for å beskrive det vi ser. Og heldigvis legger vi merke til forskjellige detaljer!

Vi har skrevet ut bilder av barnas hus, men vi så at på Ipad’en ble det noe helt annet. Der kunne vi forstørre detaljer slik at vi kunne se dem tydeligere. Da oppdaget vi mange ting vi ikke hadde sett før!

Tenk at noen tak har diamantformer og andre tak har bølger!

Er det ikke vakkert?

Kategorier
Planetringen Barnehage Sol

Et møte med is

Rundt måltidet går praten om utetiden.

«Har dere gått på isen?»

«Det va glatt»

Et barn hever hendene og beveger seg sidelengs for å beskrive bevegelsen.

«Mått hold i mæ» forteller et annet barn.

Kanskje blir det flere nye erfaringer denne vintersesongen enn i fjor.

Vi sklir og faller. «Artig»! Reiser oss opp igjen og går bortover isen med forsiktige, glidende skritt.

Å gnikke, vrikke føttene for å kjenne om isen er glatt. Dette gir oss en lyd. En ny lyd kanskje? «Skvik skvik» sier det.

Kategorier
Planetringen Barnehage Sol

Vi fant!

«Marihøne»! ropte et av barna i det hun ble hentet en ettermiddag.

«Har du funnet marihøne»?

«Ja»

Vi gikk bort til jenta som satt i gresset. Hun strøk gresstrå forsiktig fra hverandre, flyttet på høstløv og pekte.

«Der» sa hun og pekte i gresset.

Det var ikke ei, men mange marihøner!

«Skal de få bli med oss inn»?

Det fikk de.

Vi tok med mose og blader inn i terrariet, så fikk fem marihøner flytte inn.

Frydefulle hvin.

«Der e marihøna»! «Den går på taket»

«No vart den borte». Den gjemte seg under mosen.

Vi deler plassen, ser sammen, viser hverandre hvor marihønene er.

I dag sa vi takk for besøket, og marihønene fikk komme ut igjen.

Vi må løfte dem forsiktig ut.

Takk for besøket.

«Se, den går».

Da vi kom inn fant vi frem prosjektoren.

«Der e marihøna»!