Hagen skal bugne av ulike vekster til sommeren. Vi kommer nærmere naturens sammenhenger. Sammen ønsker vi å gjøre uterommet fint for oss og omverden. Alle i barnehagen skal bidra med forskjellige blomster og nyttevekster. Vi på stjerne skal blant annet ha ansvar for å så solsikke, ringblomst og kornblomst. I dag har noen så smått startet med såing av solsikker. Ivrige hender har jobbet med jord, frø og vann.
Fint om alle på stjernegruppen tar med tomme doruller til neste såing.
På Kulturbeithaugen har vi satt opp ei postkasse, og vi gleder oss alltid til å se om noen har skrevet noe siden sist. Kanskje noen i nabolaget? Idag ville vi dele en oppdagelse med neste leser.
«skogen» sier ett av barna, det kan virke som de andre liker ideen. Ansiktene ser fornøyde ut og det er som kroppene «bruser» av stolthet når vi rusler ut av barnehageporten og på fortauet mot skogen. I skogen ser vi opp på de høye trærne, skogbunnen er ujevn slik at det blir vanskelig å holde balansen. Når vi snubler prater vi om at mosen er myk og vi motiverer hverandre til å komme oss opp igjen. En liten bakke inspirerer til å rusje ned, kvae fra grantreet ser ut som en snømann syns et barn, en tue blir en hoppeplass for to, en stubbe kan vi legge kongler på, vi finner tomme blåbærbusker, solen skinner gjennom trærne og vi prater om en kvisthytte noen har formet.
En liten utflukt gir oss flere opplevelser sammen.
Karnevalskostymer skal lages, og i Ugletårnet har vi jobbet med:
«Oss i gjenklang med nærmiljøet.»
I idémyldringsprosessen er det viktigste å finne mange idéer, ikke å bestemme seg. Dette må vi pedagoger hjelpe til med, slik at barna ikke tar hastige beslutninger og mister muligheten til å tanke på flere muligheter og sammenhenger.
Vi har stilt barna spørsmålene:
«Her i vårt nabolag og nærmiljø, hva er det som er viktig?»
«Hvilke mennesker er viktige, og hva gjør de?»
«Hva har vi rundt oss som er viktig for oss?»
Vi tegner mange idéer og forslag, og vi tenker sammen om hvilke sammenhenger vi ser mellom naturfenomener, mennesker og menneskenes oppfinnelser og verktøy.
Vi snakker om de nære tingene, som pizzabakere og iskremfabrikken, og vi snakker om de større perspektivene, som havet, sola, natta og dyrene. Barna bringer inn de indre forutsetningene for livet, hjertet og hjernen, og at alle må ha vann for å leve.
Vi blir stadig forundret over dybden og omfanget av barnas tanker og perspektiver!
Dette er også den viktigste delen av prosessen. Barna tegner, forteller og lytter, tenker egne og andres tankerekker, deler tanker, bygger videre på andres utsagn og finner sammenhenger i fellesskap.
Dette er øving i å tenke, som er selve kjernen i barnehagens læringsprosess.
Vi river og klipper til stoff i ulike farger som skal bli basen for kostymene våre. Det er vesentlig at barna deltar i hele prosessen, fordi det gir så mange og varierte erfaringer.
Noen barn vil male, andre vil lime eller sy. Vi pedagoger veileder dem til å få realisert idéene sine på best mulig måte.
Arbeidsklærne får riktig farge som sjekkes opp mot bilde barnet selv har tatt av ekte vare.
Slik kan man kle seg ut som strøm med både farger, ledninger og bryter.
For å gi rådyrpelsen riktig struktur og få den til å skinne, kreves mange tette og detaljerte penselstrøk med den minste penselen.
Når det daler ned store filler av snø, fylles vi av nye idéer og inspirasjon til leken. Skøytebanen brøytes av ivrige arbeidere med skjær og kasser omdannet til snøskuffer. Snøskuffene lager stier og veier i snøen, og skøyteløperne følger svingete veier og vegkryss.
Akebakken har fått seg nytt hopp, og det siktes, planlegges og diskuteres hvordan man kan få mest mulig fart og svev.
Plutselig snør det så mye at vi nesten ikke kan se hverandre over skøytebanen, og alle Uglebarna blir om til snømenn!
Fra snøhaugen bak skøytebanen ble det hoppeplass, som vi bestemte oss for å fylle med snø for å lage en mykere landing.
I Ugletårnet er vi så tett på naturen at alle skifter får stor betydning for vårt rom ute og vår hverdag. Vi lar oss forundre og begeistre av endringene, og mulighetene de gir!