Kråka har fått to egg av oss og vi har plukket pinner til henne. Pinner, leire, ull og fjær former et rede. Barna bringer inn sine tanker, spørsmål og undrer seg sammen i arbeidsstunden. De deler ivrig til de som kommer inn i rommet.
Ute finner vi en haug med løv og sand som noen har samlet ved siden av sandkassen.
Den kan være fin å ha i permakassene våre.
Vi henter trillebår og spader.
I fellesskap får vi flyttet løv og sand til permakassen som skal være hjemmet til årets potetavling.
Vi måker opp i kassen, graver i jorda, snur, vender og blander.
Etterpå skal trillebåren tilbake i vognbua.
«Trenger dere hjelp»?
«Nei, vi klarer selv».
Det skyves og dras opp bakken, flere kommer til og bidrar i fellesskapet. Alle ønskes velkommen og det gis plass for å bidra.
I permakassen ser vi allerede spirene på hvitløken vi satt før frosten kom.
Vi dekker til med mere løv og passer på dem til våren kommer for fullt.
Vinter, kulde og sne.
Vi benytter årstiden til å skape et nytt materiale til utemiljøet.
Ute er det så kaldt, at vi må ha votter på hele tiden. Da mister vi litt av finmotorikken og fingerferdighetene, og ikke minst den taktile erfaringen snøen gir.
Idag tok vi inn et stort fat med snø og jobbet med snøen inne. Vi drysset, klemte sammen, lagde hull med fingeren og bygde biter av snø som et tårn. Vi holdt små biter i hånda til de ble gjennomsiktige og det til slutt bare var vann igjen. Innimellom måtte vi ta pauser fordi fingrene ble kalde.
«Iiiiii!»
«Iskald!»
«Kaldt!»
