Barna møtes ved den store veven som er fastmontert i miljøet vårt.
«Kan du lær mæ å veve? Æ har aldri gjort det før».
«Ja det kan æ. Du gjør bare sånn og sånn og sånn, frem og tilbake».
«Æ klart det»!
Barna lærer av hverandre. De deler av sin kunnskap.
I prosessen med å tegne og klippe ut skyer skjer det. Det spontane som kan overraske oss, sette oss ut av spill et øyeblikk, snu prosessen fra det pedagogene ser for seg skal skje, og til noe helt annet.
Barnas tanker og fantasi. Noe så enkelt, men likevel så vanskelig.
Fantasien er ikke vanskelig, nei den er fantastisk, befriende, spennende! Det er å snu et pedagoghode fra å tenke hvor veien skal gå, til å la barna vise vei som noen ganger kan forvirre før man får tenkt seg om. La barna lede oss i prosessen.
Vi var midt i klippingen av skyer på de malte store arkene våre, og to av jentene som var ferdige ville tegne og klippe flere skyer. De hentet hvite ark og satt fordypet i oppgaven. Da de var ferdige kom de og viste frem skyene sine;
«Se, æ har laga båtskya» sa den ene…. «og æ har laga trollsky» sa den andre.
«Var dette oppgaven da»?…var den første tanken, og det kan hende i det ubetenksomme øyeblikket at det ble sagt høyt til og med. Etter to nanosekund sa jeg heldigvis at de kunne legge dem sammen de andre skyene vi skulle henge opp.
Det ble starten på refleksjonene i teamet vårt.
Er rammene for oppgaven for stramme?
Tar vi livet av fantasien til barna ved å begrense?
Bremser vi barna i deres utforskning?
Vi tok med denne opplevelsen inn i refleksjonsteam med kolleger fra alle avdelingene på begge husene våre. Det ble interessante refleksjoner og nye tanker å ta med videre.
Er det ikke slik vi ser de store haugskyene; Figurer som danser på himmelen?
En kollega sa:
«Barna utforsker ikke bare plenen på sin side av gjerde, de hopper over og utforsker hele åkeren».
I vårt arbeid med skyene er det BEVEGELSE og FORTELLINGER som er måtene vi skal jobbe på.
Hvilken gave vi fikk med disse fantasiskyene. De fikk i gang refleksjoner og tanker vi ellers ikke ville fått. Takket være barna. De gjør oss klokere.
Vi maler blått på store ark. Bestillingen er skyer.
Vi samles i felles aktivitet med oppgaven, uten å vite om dette blir en del av prosessarbeidet etterhvert, eller om det kun er en aktivitet.
«Vi må ha hvit også. Himmelen e blå men skyan e jo hvit».
Vi drysser på salt. Gir det en effekt?
Flere runder, lag på lag. Det får tørketid og tas frem igjen flere dager. Skyer blir malt på den blå himmelen.
Hvordan skal vi fortsette med maleriene våre?
Skal vi henge de opp?
Skal vi jobbe mere med dem?
Vi ønsket å klippe ut skyer som kunne henges opp av det store malte arket.
Oppgaven ble å tegne en stor sky og klippe den ut.
Ulik tegne- og klippeteknikk ble benyttet. Noen skyer ble store, noen små og med ulike former.
Vi samlet oss for å se på alle de ulike skyene.
«Æ mala trekanta sky»!
«Den skya der va veldig mørk. Det e ei sånn svart sky, ei regnsky. Den har sånn som dryppe ned».
Rommet skal berikes med de nye skyene. Noen vil at de skal henge i taket mens andre vil at de skal henge på veggen.
Aktiviteten lever fortsatt i gruppa. Det males, klippes og reflekteres.
«Vi lager en havsky. En stor havsky. Den va kjempestor»!
«Vi må si te mamma og pappa at vi har laga en STOR havsky».
«Ja det må vi».
To barnehager blir til en
Fjærskya, avdelingen der hvor 1 – åringene skal holde til fra høsten er nå ferdig pusset opp. Rommene er blitt skapt for lek og aktivitet og for å møtes i. Gulvflatene skal invitere 1- åringen til utforske og være delaktig. Vi gleder oss til å forberede materialer som passer 1 – åringen og til å ta imot barn og foreldre.
Tusen takk til alle som har snekret, malet og sydd slik at rommet skinner til de aller minste 🧡🤎💚
To barnehager blir til en.
Nå er vi straks i mål på Haugskya, hvor 2- åringene skal holde til fra høsten av. Rom som er blitt skapt for lek og aktivitet, rom for å møtes og være sammen i. I hjertet av rommet er det bygget en raus verkstedreol som skal inneholde materialer for skapende arbeid. Vi gleder oss til å forberede materialer som passer 2- åringen og til å ta imot barna i nye rom.
Takk for hjelp til maling, snekring og sying.
