Kategorier
Komet

Ny fase i prosessen med strået

Gjennom høsten har vi på Komet blitt kjent med, laget ting med og brukt strå. Strået har vært med oss så mye at barna er oppmerksomme på strået, ulikhetene i hvert strå, det har vært en naturlig del av rommet og i tegningene.

Nå går vi inn i en ny fase i prosessen vår. Mens vi før jul kanskje har vært litt på overflaten av strået, ønsker vi et dypere dykk inn i strået. Hvordan kan vi gripe an det? Vi tar et tilbakeblikk gjennom dokumentasjonen og finner øyeblikk med mikroskopering og stråbilder som zoomes inn. Vi ser at barna er nysgjerrige på de nye verktøyene og de egenskaper det kan tilby. Hender som forstørrer bildet på skjermen, bilder av strå som forstørres på skjermen via et digitalt microskop. Det dukker opp strå som ser transparent ut, mønster og ulike farger. Det blir så annerledes enn det vi ser med det blotte øye. Vi tar et valg på at dette blir vår inngang til et dypere dykk inn i strået. Med oss i prosessen har vi barnetsynet vår:

«Alle barn er født med enorme og genuine ressurser. Hvert barn har sin egenart, sine følelser, sitt potensial og sin vekstrytme med uendelige utviklingsmuligheter. Barn har rett til å bli respektert og verdsatt ut fra sin individualitet.
Vi skal ha en åpen anerkjennelse av barns forskjellighet. Ulikhetene skal brukes som en ressurs inn i fellesskapet og være fundamentet til en demokratisk dannelse. Barna er aktivt deltagende i sitt eget liv og blir i relasjon med konteksten de er i eller møter. Barna har rett til høy kvalitet på konteksten sånn at den muliggjør deres potensialer.
For å realisere barns enorme potensial er fellesskapet uunnværlig og en forutsetning.»

Det betyr at, hvordan vi opprettholder interessen og nysgjerrigheten og utforsker, kan være ulikt avhengig av de ulike barna som møter strået, hvem som er sammen og hva øyet ser.

Vi dekker på inne på Naturrommet med strå og forskjellige forstørrelsesglass. Bordet er dekket med papir og blyanter er satt fram. Vi ønsker å legge tilrette for at de i tillegg til å snakke om det de ser, skal kunne tegne detaljer de oppdager i strået.

Hvilket strå er forstørret?
Kategorier
Sol

Veien videre

På studiedagen så vi tilbake på dokumentasjonene våre fra i høst. Vi så på sammenhenger og drøftet oss fram til at vi vil se nærmere på tegning, skygge og bevegelse i tilretteleggingen framover. Etter juleferien kjennes det naturlig å tilby flere lag og uttrykksmåter i arbeidet.

Denne uken har vi «snust» både på bevegelse og tegning.

Kategorier
Komet Planetringen Barnehage

Jeg er havren

Vi samles på bjelkene og ser litt nærmere på havren, som en mor høstet for oss i høst.

Noen rister på strået,

«hør på lyden da»

Når vi undersøker det nærmere oppdages de små kornene inne i bjellene.

Små tenner biter i kornet,

«Det smake sukker«

« Synes det smake mel æ»

Det var mange som visste at vi kunne lage havregrøt av havren, men er det noe annet vi kan bruke havren til?

Kategorier
Planetringen Barnehage

Grana

Titt og ofte har vi besøk av kråka ved bålplassen i uteområdet vårt. Kråka kommer ofte rundt stengetid eller når vi ikke er ute. Pedagogene har sett at kråka noen ganger kommer flyvende fra en gran på andre siden av veien ved jordet.

Vi ønsker å komme dypere i utforskninga av kråka. Hvordan går vi videre? Vi kjenner på at kråka både er fjern og nær på samme tid.

Vi bestemmer oss for å gå på utflukt for å se etter kråka eller spor etter den. Vi vil komme nærmere, hva er barna egentlig opptatt av?

Spent går vi ut av porten…

Fremme på jordet ser vi opp på grana, vi er stille, vi undrer oss noen minutter, ingen kråke…men plutselig kommer kråka flyvende i all sin prakt. Kråka!

Vi gleder oss over møte og gleder oss til å fortelle til våre venner i barnehagen.

Kategorier
Sol

Vi steller med kråka

I rommet henger kråka i barnas høyde. Material og lim står tilgjengelig for å stelle eller pynte kråka. Stunda varierer fra dag til dag, noen ganger er vi mange rundt kråka og noen ganger bare en av oss og kråka. Vi velger selv hva vi syns kråka trenger.

Noen ganger «pauser» vi materialet som er tiltenkt kråka, dette for å gi plass til leken. Lekens stemme gir flere og nye perspektiver. Empati og varme gis, større betydninger og hensikten med prosessarbeidet kommer sterkt frem.

Små øyeblikk fanger vi hver dag i møter mellom oss og kråka.

Hender som steller, hender som stryker, hender som holder rundt, hender som lager bevegelse til kråka vår.

Kråkehodet omfavnes av to hender, et hode nærmer seg kråkas hode. «Smask» kråka får et varmt kyss.

Knærne bøyes, blikket ser mot kråka, en varsom hånd stryker over kråkas kropp «går det bra?»

Små sorte firkanter limes på, én etter én under nebbet. «Sjå, no har kråka fått tenner så hu kan smil»

En dag har kråka mistet nebbet sitt «går det bra, vennen min?»

Stunda med kråka gir god energi i rommet dag etter dag.