Da vi kom ut i dag var det lagt til rette for utforskning med vann.
Kometene hadde utestart og la til rette for utforskning og lek med vannet.
Rør, renner, bøtter, spader, mugger.
Nok til alle.
Vann, sand, jord.
Tømme i renna.
Følge vannets ferd og samle i bøtter.
Sende videre til nestemann.
Samarbeid, planlegging, latter og samhold.
Hele gruppa samlet.
Et trinn opp!
I barnehagen merker vi at gjengen vår går fra småbarn mot storbarn.
I det siste har vi prøvd både utestart og gått ut tidligere enn vi pleier. Noen begeistres over noe nytt, mens andre trenger tid. Å ruske i rutiner krever ikke bare noe av barnet, men hele laget rundt, både personalet og foreldre. Å variere i rutiner er bra for barnet, det er en styrke å lære seg å tåle det uventede.
I leken prater vi om hva nei eller stopp betyr. Leken forandrer seg og blir mer mangfoldig og kompleks nå. Det samme gjør forståelsen og språket. Relasjoner mellom oss testes mange ganger om dagen. Det jeg likte/ tålte i går kan være annerledes i dag.
Barnehagedagen byr også på en del overgangssituasjoner som krever noe annet av oss. I en overgangssituasjon må vi ta hensyn til hverandre, vi må følge planen i gruppa selv om vi noen ganger kunne tenkt oss noe annet. Vi kjenner oftere på vekslingen mellom når jeg kan bestemme og når må jeg bli med på det fellesskapet ønsker/ har bestemt. Vi må tilpasse oss mer og mer. Når må jeg forte meg? Når må jeg vente? Når trenger en venn hjelp? Når er det min tur? Sammen lærer vi mye om hverandre og om oss selv.
Ute finner vi en haug med løv og sand som noen har samlet ved siden av sandkassen.
Den kan være fin å ha i permakassene våre.
Vi henter trillebår og spader.
I fellesskap får vi flyttet løv og sand til permakassen som skal være hjemmet til årets potetavling.
Vi måker opp i kassen, graver i jorda, snur, vender og blander.
Etterpå skal trillebåren tilbake i vognbua.
«Trenger dere hjelp»?
«Nei, vi klarer selv».
Det skyves og dras opp bakken, flere kommer til og bidrar i fellesskapet. Alle ønskes velkommen og det gis plass for å bidra.
Kråka er med oss rundt frokostbordet i dag også.
«Ka gjør dæm oppi treet da?» ble utganspunktet for vår utflukt til grantreet, furutreet, jordet og skogen i dag.
Vi kjenner på en spenning når vi sitter utpå jordet, vi speider mot furutreet og grantreet…. «ingen kråke». Ferden går videre over jordet, en mørk skygge som beveger seg på den blå himmelen.
Engasjement…kråka samler oss. Vi oppdager flere og flere, vi er i kråkenes landskap.
Naturen gir også nye impulser og oppdagelser som gir næring til oss som gruppe.
Når vi går tilbake til barnehagen har vi med oss pinner, strå og nye opplevelser og oppdagelser å bygge videre på.
I permakassen ser vi allerede spirene på hvitløken vi satt før frosten kom.
Vi dekker til med mere løv og passer på dem til våren kommer for fullt.
