Vi sitter rundt bordet og spiser to-måltid. Blikkene til barna søker mot vinduet. Det snør, «snø, snø, snø» lyder i rommet. Det er naturlig at væromslaget blir samtaleemnet i måltidet. Ettermiddagens muligheter blir å ta med snøen inn til ettåringen. Snøen lokker barna på stjerne til seg. « kaldt,kaldt» snøen utforskes med alle sanser. Etterhvert henter vi også inn litt is vi har fryst ute i baljer»
«Hva var det beste med vinterlekedagen?»
Vi har akkurat kommet inn og oppsummerer dagen sammen før vi skal spise.
«ALT var best!»
«Hoppet i akebakken!»
«Å gå på ski!»
«Å renn ned hele bakken!»
«Å danse og synge!»
«Å kaste på blink!»
«Flaskebane!»
«Kakao og varm saft!»
I dag var vi med på vår aller første vinteraktivitetsdag. I det vi gikk gjennom grinda mot Ugletårnet hørte vi musikken strømme mot oss. Vi så barn med ski på beina. Flagg og store pelskledde votter pyntet opp uteområdet og ønsket oss velkommen.
Vi stoppet, så og ventet litt før vi nærmet oss det yrende livet.
Det vrimlet av barn. Noen fant sine storesøsken og ble med på aking, mens andre gikk ned til skiløypa og gikk runden mens de så på flaggene.
Før vi ruslet tilbake til matpakkene våre og en velfortjent hvil ble det bålvarme og en varm kopp kakao i gapahuken. Det gjorde godt.
Snøen gir mulighet til forskjellige utrykk. Uglebarna og månebarna har skapt sammen tre forskjellige verden med snø, materialer og maling.
Vi boltrer oss ute i den kramme, hvite nysnøen…før den forsvinner igjen!
