Nidarosdomen er unik i sin utsmykking og vi lot oss inspirere av farger, robusthet og holdbarhet. En lydinstallasjon er noe vi ønsker oss på stjerne, ettersom vår gjenklang skal være lyd dette barnehageåret.
Armeringsringen på verandaen skal vi fylle med materialer som gir ulik lyd og klang. Uttrykket skal være gull, sølv og kobber. I barnehagen har vi startet forberedelsen med å samle inn materiale vi har og reflektert over plassering, oppheng, trå, feste, kombinasjoner, materialkvalitet og hva vi kan få tak i.
Vi inviterer familiene til å tenke sammen med oss. Har dere noe liggende som vi kan bruke til lydinstallasjonen?
Aluminiumsring fra Norgesglass, sinkfat, tinn, lokk fra kasseroller, bjeller, kuler, mutter, skruer, gaffel, kjøkkenredskap, avkapp fra blikkenslager, verktøy, dørhåndtak, gardinringer i metall, stålpersienner, lysholdere rundt telys og gjerne noe vi ikke har tenkt på:)
Studiedagene har gitt oss nye møter, deling, inspirasjon og gode refleksjoner.
Vi på stjerne har reflektert over observasjoner rundt 1 åringene de første ukene. Hvordan kan vi forberede oss til prosessarbeidet?
Hva kan vi utforske sammen med barna?Hvordan skaper vi møteplasser som vender barna til hverandre? Hva blir vår felles gjenklang?
Inntrykk fra iscenesettelser i barnehagen, Nidarosdomen og stiftsgårdparken er mange. En fontene i stiftsgårdparken blir et stoppested vi blir nysgjerrig på og som skaper engasjement og spennende refleksjoner
Fra fontenen pulserer vannet, trykket er kraftig og lyden høy. Vi reflekterer over at dette blir som en magnet på oss. Vi kan se for oss at den hadde vekket nysgjerrighet hos barna også. Er det vannet? Er det trykket? Er det lyden?
Hva er musikk? Hva er klang? Når blir lyder musikk? Hva er musikk for 1 åringen? Disse spørsmålene i refleksjon, utfordrer og støtter oss i valget når vi vil gå sammen om LYD.
Under deler vi noen refleksjoner om barn og måltid i vår barnehage.
Vi har smakene salt, søtt, bittert og umani. Barnehagen skal vi bidra til at barna får erfaring med ulike smaker og konsistens. Barnas smakpreferanser er i stadig endring og hvordan kan barnehagen møte dette?
På Planeringen har vi lagt opp til måltid hver 3 time med tanke på at barnehagedagen er krevende både fysisk og psykisk. Vi er opptatt av å tilby måltid som er næringsrik, sunn mat, varierte smaker, nye og kjente smaker og mat som inneholder mye energi.
Vi vet at det barna spiser påvirker konsentrasjon, utholdenhet, energi og humør og har stor betydning for en god barnehagehverdag.
Vi er opptatt av at det skal være en god atmosfære rundt måltidet.
Måltidet er deling av mat og prat, et felles møtepunkt. Vi erfarer regler for samspill og dialog.
Tilvenning av nye smaker
I rammeplanen likestilles kropp, bevegelse, mat og helse. Vi tenker at det er utfordrende og krevende å lære seg noe nytt som f. eks. Å lære seg å gå eller å klatre i trær og likedan er det med nye smaker og mat.
En må prøve flere ganger før en mestrer og liker det som er nytt.
Vi voksne kan i stor grad bidra og motivere til å smake og venne seg til ny mat.
Er vi voksne for rask til å definere hva barn liker eller ikke liker? Kan våre holdninger til forskjellig mat overføres til barna?
Får barna velge, vil de ha det de liker best som pizza, pasta, grøt eller pannekaker. Vår oppgave blir å framsnakke mat, motiverer til neste steg, gi ros og oppmuntring.
Om barnet blir tilbudt en bestemt matvare gjentatte ganger øker muligheten for at de blir vant til og setter pris på smaken og konsistensen. Det kan ta 15-20 ganger før barnet har vent seg til en ny smak .
Vi foholder oss til vurderinger, medvirkning, rammer og forventninger flere ganger om dagen når vi jobber med mat og mennesker .
Likevel reflekterer vi over:
Skal jeg hele tiden spiser det beste jeg vet? Skal all mat smake pannekake? Er jeg mett nå? Skal jeg ta på mere for så å kaste maten? Når er det nok mat? Er det ubegrensa med mat, eller kan det gå tomt? Skal barnet få spise selv? Mestringsfølelse? Er det naturlig at barn lager grimaser når de får kjenne på en ny smak? Ser vi på barnet som kompetente om vi mater dem? Er det bra å tygge mat fra barnehagestart? Kan de eldste barna vurdere hvor mye de skal ta på? Kan jeg ta alle kjøttbollene slik at mamma og pappa bare må spise poteter? Skal mat lekes inn? Kan vi forvente at de største barns spiser opp det man har startet på? Kan forventninger oppleves som tvang?Kan det å bli utfordret være en hjelp som barnet selv ikke forstår ennå? Forstår barnet at alternativ mat kommer om jeg sitter i 10 min. til eller kaster maten i gulvet? Er perioder med mindre matlyst normalt? Kan jeg spise mere til neste måltid?Verdsetter vi noen måltider høyere enn andre? Kan mat bli sosialt problem?
Vi tenker at god matkultur er ren mat, næringsrik mat, dialog, glede og anstrengelse, venner, personal og foreldre som er samhandlende.
«Mat og handlingsmønstre tar form allerede fra tidlig alder. Gode vaner som tilegnes i barnehagealder, kan vare livet ut. Barnehagen skal legge tilrette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse……»
……..»Gjennom medvirkning i mat-og måltids-aktiviteter skal barna motiveres til å spise sunn mat og få grunnleggende forståelse for hvordan sunn mat kan bidra til god helse.»
Barn med sammensatte ernæringsvansker, har vi selvfølgelig andre strategier å jobbe utifra.
I dag har vi dekket bordet med blomster fra hagen vår og spist salat og sukkererter som vi har plukket fra kjøkkenhagen vår.
På tirsdager har vi havregrøt til lunsj på alle gruppene. I dag fikk 1 åringene for første gang se og smake hvordan den blir servert i barnehagen.
De minste får servert grøten i små skåler. Det gir mestringsfølelse å kunne spise opp. Mange har lært ordet mer, og lyser opp når vi skjønner hva de vil. Vi tenker også på bærekraft og at det blir kastet mindre mengde mat med mindre porsjoner.
Tilbehør varierer etter sesong og hva som er tilgjengelig .
Gresskarkjerner, banan, druer, tørket aprikos, epler, appelsin, kanel, rosiner, sesamfrø , pære, kokos. Det er viktig å bli kjent med mange ulike smaker.
…til Stjerne som er rommet for våre ni 1-åringer. Rommet er dekket med møteplasser for samspill og barns mange forskjellige uttrykk. Vi gleder oss til å bli kjent med dere og se hvordan vi kan møtes gjennom lek, prosess og utforskning .
