Stikkord: trær

Kategorier
Komet

Bokstavbark skapes

Klokka er 07.15 og barna og rommet er ladet mot dagens plan: Bokstavbark.

Etter arbeidsøkta i går har pedagogenes refleksjoner ført til en endring i rommet. Stammen til «treet som lå» har fått en sentral plassering i god arbeidshøyde over to lave bord. Rundt har vi stilt opp bokstaver for å se på, ta på, holde i og inspireres av. Vi setter klar helt nye tusjer, sørger for godt arbeidslys og introduserer oppgaven igjen.

I en bokstavbark er alle slags bokstaver velkomne. Den første bevegelsen på barken tolkes kanskje i etterkant, eller man kan spørre en venn om de vet hva bokstaven heter. Noen bokstaver fortolker formen og gjør den litt mer eksklusiv med noen ekstra streker, prikker og kryss.

Frokosten går fort unna og barna velger seg en bit av den fargerike barken og griper tusjen.

De fleste starter med sin egen forbokstav og utvider etterhvert med familiemedlemmers bokstaver og noen helt nye og eksperimenterende bokstaver.

For noen er forbokstaven en fin inngang og et trygt startpunkt, mens andre søker nye utfordringer med Æ, Å og Q.

«Den er så fin! Det er bokstavene som gjør den fin, nesten som det ligner på fjær og diamanter!»

Kategorier
Komet Planetringen Barnehage

Bokstavbark

Jobbing med installasjonen av «treet som lå».

I dag tok vi frem brevet vi fikk før påske. Når vi bryter ned innholdet sitter vi igjen med to spørsmål som blir utganspunktet for idémyldring i morgentimene «jeg trenger hjelp til» står det i brevet. I samtalen kommer det frem at det er ønskelig med en drakt der fargepalett er rikelig.

Hvilken vårdrakt kan vi gi treet? Hvilken pynt kan vi skape?

Barna på komet har over tid vært nysgjerrig, jaktet på og testet bokstaver. Pedagogene spør om vi skal se nærmere på mønsteret i furubarken eller kan vi lage bokstaver som mønster i barken?

Vi tygger på ordet bokstavbark.

Vil noen prøve å tegne treet som lå med bokstaver som mønster i barken? A4 ark og sorte tusjer, får tankene våre ned på papiret. Etterhvert beveger vi oss ned på gulvet med store tegneflater.

Kategorier
Ugletårnet

Jakten på akebrettet

Etter vi har kommet tilbake fra påskeferien, oppdager vi en grønn ting i trærne i Ugleskogen. Ungene lurer på om det er et påskeegg som er høyt opp i trærne. Samtale starter rundt hvordan vi kan få påskeegget ned.

«Vi trenger en øks! Da kan vi hogge ned trær og ta påskeegget fra trærn»

«Nei, vi trenger fyrstikker sånn at vi kan brenne ned trærn!» «Nei da, fordi da kan det blir skogbrann»

«Kanskje vi kan lage en lasso og prøve å ta ned påskeegget?»

«Eller vi kan hente en stige og prøve å nåle det!»

Vi lar barna diskutere sammen uten å forstyrre dem. Vi pedagoger hjelper dem til å finne de rette materialene som stige og tau. Etter vi har kommet oss nærmere skogen, finner vi ut at påskeegget er et rumpeakebrett! Ungene er ivrig til å få det ned fra treet. De diskuterer, prøver ut og har samtaler.

Vi henter en stige og tau fra barnehagen
Vi prøver å dytte ned trærn….
Vi prøver med en pinne….
Vi prøver med en lang pinne….

«Kanskje vi må lime to pinner på hverandre?»

Vi prøver med lasso….
Og til slutt…

Vi er ikke opptatt av å finne en rask løsning, men heller diskutere og teste ut flere mulige løsninger.

Kategorier
Komet

Hundre unike grønne kongler

Kategorier
Komet Planetringen Barnehage Stjerne

Barn er kompetente når vi legger til rette for det!

Rundt bordet jobber små og store hender på hver sin flate med samme mål. De skal lage et bilde av de grønne konglene som kometbarna fant i høst på «treet som lå».

Alle barna får presentert oppgaven og får høre litt av historien til konglene og hvorfor de er fine som gull og diamanter for oss.

Et av de yngste barna setter seg ved bordet. Etter å ha kjent lenge på konglen begynner hun å tegne med tusjen på planken sin. Hun tegner fine streker, sikter tusjen inn i tusjtoppen og setter den på. Så tar hun tusjen ut igjen av toppen og tegner nye fine streker og setter på lokket igjen – helt nøyaktig på plass. Slik jobber hun lenge. Hun får tilbud om maling til tegningen, men hun skyver den tydelig bort. Etter 20 min gir hun pedagogen tusjen og tegninga på plata, går ned fra stolen og skyver stolen inntil bordet.

Noen minutt senere sitter hun ved bordet og maler med den malinga hun tidligere ble tilbudt på bordet. Pedagogen svarer: «Å, beklager, jeg har lagt tegninga di unna! Her skal du få den tilbake. Nå kan du få male på den. Malinga på bordet må vi tørke vekk.»

Hun dypper forsiktig penselen i malinga og lar det grønne bre seg over tegninga si. Hun dypper og maler og jobber en lang ny økt med verket sitt. Det kom aldri en dråpe til med maling på bordet. Til slutt gir hun pedagogen penselen, malingsglasset og plata si og skyver stolen på plass.

Denne aktiviteten hadde pedagogene egentlig tenkt til de eldste – 3-5 åringene, og tenk på alt vi hadde gått glipp av da, hvis vi ikke hadde tatt med 1-åringene! Det ble en arbeidsøkt preget av konsentrasjon, nøyaktighet, fellesskap og høyst kompetente barn i alle aldersgrupper.