Vi bruker rammen vår på nytt nå fant vi ut at et påsketre passet fint.





Vi bruker rammen vår på nytt nå fant vi ut at et påsketre passet fint.
Skogens skatter inviterer til undring og vitebegjerlighet hos barna.
En kvist med brune skudd skaper spørsmål rundt en kongles liv:
«Det her trur æ e en babykongle, se det e små kongla her», sier et barn.
«Æ lure på kordan dæm ser ut når dæm bli større og større og større».
«Sånn bli det når det bli voksen. Når treet blir voksen ja», sier et annet barn og strekker frem en grankvist.
To barn er straks i en diskusjon der tanker deles, uenigheter møtes og spørsmål dukker opp.
Miljøet vi er i, plassen vi er på og materialet vi møter, påvirker våre tanker, hvilken kunnskap vi tilegner oss og har stor betydning for vår læringsprosess.
Som pedagog er det viktig å ha øyne og ører åpne i de små «mikroøyeblikkene» som skjer i den daglige virksomheten. Det er da vi oppdager barns strategier for å tilegne seg kunnskap, noe som også er en viktig del av prosessen vi er i.
Vi tar et tilbakeblikk på fjorårets karneval i barnehagen. Hva gjorde vi da?
«Flyet som ingen i verden har sett før». Hva hadde vi på da? Papirkjoler, papirhjelm, redningsvest i papir…
Men… hva skal vi ha på karnevalet i år da?
«Noe med tre og livet rundt treet», kommer det raskt fra et barn.
Vi går i gang med deling av tanker rundt kostymer eller hva vi skal ha på på karnevalsfesten. Noen av barna husket godt at de tegnet kostymet sitt i fjor, så arbeidstegning blir naturlig å starte med.
Alle ulikhetene av hva som kan leve i og rundt treet dukker opp: selve treet, rot, stubbe, «slimet» eller kvaen på treet, sommerfugler, ekorn, blad på hengebøka, fugler, pinnsvin..
Torsdag 2. mars blir det karneval i barnehagen.
Før vi starter prosessen med karnevalsforberedelser er det naturlig å se tilbake på hva vi har holdt på med gjennom høsten og vinteren. «Treet vårt» har vært med oss siden august og i dokumentasjon ser vi at treet har vært sentralt for oss. Vi velger å hente fram filmer og bilder av prosessen med treet og ta et tilbakeblikk sammen med barna. Hva er det med treet som har vakt interesse hos barna? Treet i seg selv? Bladene? Greinene? Barken? Hvorfor har treet blitt så viktig for oss? Er det fellesskapet vi opplevde da vi hentet inn treet?
I løpet av høsten har vi sett på endringen av bladene ute. Fra grønne sommerblader til gule, brune, røde og oransje høstblader. De faller på bakken, og «da blir de løv» kunne ei jente på Komet fortelle oss.
Hva er det med bladene?
De henger høyt.
De faller ned.
De blåser i vinden.
De lager lyd.
Hvordan er det å kjenne på dem?
Vi startet prosessen høsten 2022, og fortsetter etter jul frem mot vår og sommeren.
Vi samlet masse blader for å ta med inn og forske på.
Hva skulle vi gjøre nå? Hva var oppdraget vårt?
Vi forberedte ettåringene på at vi skulle vaske løvet fritt for sand og skitt. De var med å fylle vannbaljen med fuktig og skittent løv. Små hender som hentet blader fra kassen og la dem i vannet. Noen la bladene forsiktig i mens andre kastet dem oppi. Hender som trykker bladene under vann. Vann som spruter rundt oss.
…så skulle de få tørke på et stort fat.
Vi forklarte og viste hva vi skulle gjøre.
Like ivrige på neste oppgave fraktet de bladene fra vannet til det store, runde metallfatet som sto på gulvet.
Noen kastet bladene ned på fatet. Andre kostet dem av fingrene forsiktig.
Det klemmes, kastes, kjennes på, trampes på, smakes og luktes på.
Alle sanser er med når vi forsker og kjenner på de fuktige bladene.
Første del av prosessen med innhøsting, vasking og tørking var over.
De tørre bladene lå spredt utover det store tinnfatet, klare for å bli forsket videre på. Vi var nysgjerrige på hvilke måter barna møtte det tørre høstløvet på.
Føtter som tramper. Knasende lyd. Brunt bjørkeløv som smuldres.
Fingre som føler på ett og ett blad. Snurrer på stilken og ser bladet danse. Klemmer hardt mellom fingertuppene så det smuldres til støv.
Hender og føtter vifter og sparker frem og tilbake. De skyver løvet fra side til side så bladene virvler rundt oppå fatet.
Løvet plukkes opp i store mengder og kastes i lufta.
Hvordan smaker høstløv?
Det fraktes frem og tilbake i kasseroller og bokser. Det serveres på fat og bli mat for både folk og dyr.
Vi ser at ettåringene i denne prosessen utforsker både på egenhånd og i fellesskap. Bladene på det store fatet ble en møteplass for felles aktivitet. Barna ser på hverandre, hermer og møter bjørkeløvet på ulike måter, sammen.
Hvor er fokuset vårt i denne prosessen?
Mengden blader var ikke tilfeldig. Vi ville ikke ha så store mengder at det ble uoverkommelig, men heller ikke så lite at det ville ha redusert måten vi kunne forske på. Vi ønsket, sammen med ettåringene, å finne ut hva som var spennende med bladene. Gi dem mulighet til å se, kjenne, smake, kaste, klemme, frakte, vifte, sparke og bruke alle de sanser og uttrykksmåter de selv ønsket i møte med høstløvet. En estetisk måte å se på bladene.
«Den estetiske sansen er ikke bare knyttet til kunst, men blir en måte å forske på, en tolkningsnøkkel og en erfaringsarena»(Blå blomster, bitre blader. Kunst og kreativitet i Reggio Emilia, V. Vecci, s. 36).