Gradestokken nærmer seg 30 grader i Trøndelag. Iscenesettelsen varierer ut fra været og hva vi er opptatt av. I dag trenger vi vann til leken, vi kombinerer med geitrams i blomst, varierte skjell og topper, kar for å tømme, fylle med. En møteplass som samler oss på tvers av grupper.
Dagen starter med en spontan utestart for gruppa som skal begynne på Måne etter sommeren.
Dekket for fellesskap, utforsking og dialog.
Med våren kommer flere oppgaver ute. Vi vil gjøre barnehagen fin til sommeren. Det føles godt å jobbe sammen.
«Vi har hundre leika!»
Hele arbeidslaget Planetringen går sammen med kraft og energi. En oppgave som kjennes ekte.
«skogen» sier ett av barna, det kan virke som de andre liker ideen. Ansiktene ser fornøyde ut og det er som kroppene «bruser» av stolthet når vi rusler ut av barnehageporten og på fortauet mot skogen. I skogen ser vi opp på de høye trærne, skogbunnen er ujevn slik at det blir vanskelig å holde balansen. Når vi snubler prater vi om at mosen er myk og vi motiverer hverandre til å komme oss opp igjen. En liten bakke inspirerer til å rusje ned, kvae fra grantreet ser ut som en snømann syns et barn, en tue blir en hoppeplass for to, en stubbe kan vi legge kongler på, vi finner tomme blåbærbusker, solen skinner gjennom trærne og vi prater om en kvisthytte noen har formet.
En liten utflukt gir oss flere opplevelser sammen.
Uterommet gir andre muligheter for kroppslig utfoldelse enn innerommet. Klatre, hoppe, balansere, springe er uttrykk 2 åringen begeistres av og som vi støtter opp om i uterommet.
«Vi ser stadig mer forskning som dokumenterer at det å få lov til å utfordre seg selv og erfare risikosituasjoner, er bra for barn. Risikofylt lek er en naturlig del av barns lek og det å utforske grenser; hva de får til og hva som er mulig. Dette har positiv betydning for fysisk-motoriske utvikling og for hvordan barn etter hvert klarer å håndtere risiko» Ellen Beate Hansen Sandseter