Dagen i Ugletårnet starter med at et barn og en pedagog «inviterer» de barna som kommer etterhvert, til lek i trehytta. Det dekkes på med kjeler, drivved og kopper. De som kommer trekker raskt mot hytta og den utvikles med en sofa og kongler på pinner blir til pølser som grilles på «bålet», lagd av drivved.
Senere på dagen endrer trehytta uttrykk med kasser til vegger, bål og pynt. Trehytta blir brukt som en møteplass gjennom dagen, til å jobbe, ha samtaler, og til forskjellig lek.
Vi ser ulike strategier under utforming av hytta – hvilke kasser egner seg best nederst og hvilke bør helst være øverst? Det testes og endres. Tunge treblokker skyves opp pallen som står på skrå opp mot hytta.
Vi møtes til adventsstund i Ugletårnet kl.9 hver dag i desember. Når kjøkkenet står ferdig, starter vi dagene inne.
«Trolleliv» blir vår adventsbok i år. Den håper vi vil skape magi med sine eventyrlige fortellinger og et budskap om å ta vare på hverandre og tradisjonene. Disse fortellingene blir også utgangspunkt for refleksjoner og samtaler i gruppa.
Det knyttes mye spenning til tida vi går inn i. Vi skaper jul og møteplasser i området rundt Ugletårnet.
Nissekona med granbarskjørt og mosejakke.Et juletre av greiner og tråd.Ringen i gapahuken skal få et annet uttrykk – Røde, grønne og gull kongler skal henges opp i adventstida. Et julehus❤️
Hvorfor leire? Vi velger leire som materiale i Ugletårnet for å gi barna mulighet til å bruke det som uttrykksmåte til et av de mange språkene de har. Barna er ulike og vi skal la barna få gjøre på mange ulike måter med bruk av forskjellige materialer. Leire er en åpent materiale som gir mange muligheter og er et materiale som kan eksperimenteres med.
Etter å ha jobbet med tegning og det todiminsjonale, har vi vært spent på hvordan barnas møte med leire og det tredimensjonale blir.
Hvordan kan vi jobbe med leire i forhold til trær? Hva skjer i møte med leire? Måten vi har jobbet på, er at barna fikk en liten introduksjon til leire først. Barna fikk sine egne klump leire og de fikk mulighet til å lukte og kjenne på leira med hender og fingre. Noen barna synes at det føltes «myk», noen barn sa «aesj» i første møte med leira og andre barna synes at det føler «klissete». Etter det fikk barna mulighet til å lage lim, en konsistens av vann og leire. Da samlet vi alt og de fikk en fellesoppgave som gikk ut på å lage noe av leire der trær var et viktig stikkord. Hvilke tanker har barna om leire i forhold til trær?
«Det e lett. Vi rulle bare til en tjukk rund form og lager flere av de og så lager vi masse og nok blader til å lime på. Med leirelim»
Oppgaven var ikke lett til alle, men fordi de fikk oppgave til å jobbe sammen fikk dem lære av og inspirere hverandre hvordan de kan jobbe med leire i forhold til trær. Som har blitt skrevet om i boka «Å skape gjennom forming, Karin Furness, side 157»:
«Leiren er svært kommuniserende, både gjennom dialogen barna fører med seg selv, med materialer og i det samspillet som oppstår mellom barna»
De felleskapet hørte vi også tilbake i kommunikasjon barna hadde underveis:
«Vi leirer»
«Nå jobber vi sammen!»
«Kanskje vi kan begynne med å lage et trær?»
Barna begynte med å lage blader, stammer, pinner, eller et stort trær. Etter det, lagte dem en helt verden rundt denne trær. Eksempel som hva har blitt lager rundt trær er fugler, snegler, dyr som bor under mosen, huler hvor marker skal bo, slanger, sopp, fuglehus, jente som går i skogen, epler som har datt av fra trærne.
«Først begynte vi med treet og da har vi bygd alt det her, nå har det blitt til en hel skog!»
Kreativiteten og foranderligheten i forhold til leire, har også blitt skrevet om i boka «Å skape gjennom forming, Karin Furness, side 157»:
«Formene som oppstår i leire gir ofte barna en eksplosjon av ideer til hva bitene ligner på, og hva de kan forestille».
For å få med barnas perspektiv på hva de har laget, har vi spurt barna til å ta bilder. De viser til oss at de har en forhold til hva de har laget, det sier noe om hvor viktig et arbeid er for barna. De vil gjerne vise det til de andre barna som ikke har vært med å lage.
«Æ kjenne det i hjertet mitt, at æ vil ikke at det skal bli ødelagt»
Pedagog rolle, hva gjør vi mens vi jobber med leire? De leirestunder vi har hatt med barna viser oss hvor viktig det er at vi er med som pedagoger. Vi tar en aktiv rolle i starten av aktivitet, for å sette rammer og hjelper dem til å bli kjent med leire. Etter en stund, kan vi som pedagog ta en skritt tilbake og blir litt mer som observatør.
Hvilken påvirkning har leira på oss?
Hvordan kjennes leira ut dagen etter?«Fuglenest på toppen av treet»Å fortelle til hverandre hva de har laget «Hva ser vi gjennom forstørrelsesglass når vi ser på hva vi har laget?»
Vi har lekt oss med tremateriale i ei ramme. Det blir ikke et ferdig bilde, men en mulighet for barna å oppdage nye uttrykk hver gang de begynner å plassere inni ramma. Vi gir barna tid så at de får muligheter til å utforske materiale og kan komme tilbake til ramma med andre idéer og perspektiver. Barna jobber ulikt, noen visualiserer et bilde på forhånd og plasserer materialet etter det, noen bruker lang tid og tar vurderinger underveis, går litt til og fra før de plasserer pinner/ kongler/ treskiver, og noen improviserer og kan kaste materialet på ramma. De bruker ulike teknikker, ser det estetiske ulikt og jobber ulikt.
Barna ser det estetiske på ulike måter.
«Vi ønsker at barna våre ikke skal stoppe ved førsteinntrykket: vi ønsker at de skal ha flere bilder av en ting, et hav av bilder» (Rabitti, 1994, s 61)
