En inntørket leirklump og en hammer.
Klumpen bankes til pulver.
«Skal vi legge pulveret i denne skålen og blande med litt vann»? spør pedagogen.
«Ja»!
En iboende trang til å holde på med vann, kliss og gjørme. Iver og glede over å blande disse to elementene.
Leirepulver blir blandet med vann. Det røres sammen. Studeres. Røres igjen. Litt mere vann. Som en Michelinkokk som finner rett konsistens, tekstur og smak på sausen til det perfekte måltidet.
Det blir mykt.
Vi kan bruke det på nytt.
Over flere dager kommer de andre barna til og vil bidra.
Gjengen er samlet i utforskningen.
Kjenner på det med fingrene. Det glir imellom fingrene, akkurat som kliss klass, eller som lim.
Vi finner frem ny, myk leire og lager både påskekyllinger, egg og mennesker.
Leireblandingen brukes som lim for å feste deler sammen.
Vi har oppdaget en ny teknikk, en ny egenskap hos leira.
