Kategorier
Planetringen Barnehage Sol

Vi skal inn og dans

I rommet er det dekket med svart gjennomsiktig tyll, lys fra projektor og instrumental musikk som støtte til bevegelsen.En liten flokk er invitert inn denne morgenstunden, så er vi igang.

Et langt tyllstykke blir løftet opp og lagt over armene. Tyllet blir som en forlengelse av armen som strekker seg og forvandler henne til ei kråke i lufta.

Et barn står oppå bjelken, kaster tyllet opp i lufta, hopper ned og ser på hvordan tyllet danser i lufta på veien ned.

Et møte med lyset får oss til å oppdage at det kan «kile» huden vår og at en skygge skapes. «Jeg ser skyggen min», «Se! Jeg flyr!».

Hvert barn bringer sine tanker, ideer og tolkninger inn i økten. Noen beveger seg rundt i rommet, noen observerer, noen gjør seg kjent med tyllstoffet, noen søker til de andre kråkene i rommet. Barna går til og fra iscenesettelsen. De kjenner selv på når de skal tre frem og tre tilbake. Når vi ser på dokumentasjon i etterkant kommer det enda sterkere frem de ulike måtene å delta på som støtter vårt syn om at barna «hundre språk».

Kategorier
Stjerne

Oppdagelser i møte med leire

Jorda i ramma vår er helt frossen og hard og nedsnødd, så nå har vi funnet oss et mykere materiale fra jorda – et veldig finkornet og plastisk materiale!

Fingrene setter igjen merker når vi drar av en bit

Vi kan sette sammen biter av leire, og da sitter de fast!

Når vi ruller leira , blir den rund i formen

Vi kan dra dra hverandre leira til mange små biter

Vi kan lage hull i leira ved å stikke fingeren i den


Disse grunnleggende erfaringene som hendene gjør seg, lagres og bygges videre på neste gang. Etterhvert som vi bygger erfaring og kunnskap om materialet leire, vil vi kunne forme den på stadig flere måter.

Karin Furuness beskriver hvordan formene som oppstår i arbeidet med leire ofte gir barna en eksplosjon av idéer til hva bitene ligner på eller hva de kan forestille eller bli til.

«Leiren er svært kommuniserende, både gjennom den dialogen barna fører med seg selv, med materialet, og i det samspillet som oppstår mellom barna.»

Furuness, K. (2018). Å skape gjennom forming. Stockholm: Cappelen Damm.

Kategorier
Måne

Dypdykk i blåbærbladet

Forstørrede bilder av blåbærblad ligger på lysbordet. Bilde av et tørket grønt, og et friskt blad som har skiftet farge til brunt.

Oppgaven er å tegne et blåbærblad. Verktøyet er sort tusj på hvitt papir.

«Bladet e grønt. Det andre e blått».

«Det e svart».

«Ka e det her»? spør et barn og peker på bildet.

«Det e et hull i bladet».

«Den svarte e stygg. Den har en gul strek».

«Det e en snill og en dum. Den grønne e snill og den svarte e litt dum».

Kategorier
Stjerne

Presentasjon av det vi har laget med jord

Ramma vår er fylt opp med jord, garn og lim. I helga har den stått til tørk ute. Idag var det tid for å henge opp det vi har laget, og vise det frem til familiene og nabolaget.

Den tørkede versjonen var ikke klissete lenger, og kjennes helt annerledes ut.

Ettåringenes uttrykk er minst like interessant for fingrene som for øynene, og fortjener å være plassert slik at fingre i alle aldre kan oppleve det.

Nå blir det spennende å gå ut og vise frem og se på jorda sammen med foreldrene i ettermiddag!

Kategorier
Sol

Kråka

«Æ male hode æ» penselen føres forsiktig på kråka’s hode. Vi er flere som sitter rundt kråka. Den dype gråfargen som er blandet med sort, gir kråka farge flere steder på kroppen. Vi oppdager at den har fått et sår eller hull. Ivrige hender legger på en avisstrimle. «Sånn» blikket nikker fornøyd, nå blir det bra til kråka. Stemningen er varsom, det er akkurat som om vi holder på å bli kjent med hverandre, vi og kråka . Liker kråka at vi stryker penselen på den? Vi undrer oss sammen og prøver å stille spørsmål som får oss til å tenke sammen.

Vi tilfører noen svamper og litt vann, så skjer noe uventet….skum… masse skum. Når vi betrakter omsorgen som blir gitt, kan det se ut som om kråka kommer til å få det godt hos oss.