En sky å dikte viser på
Formiddagsøkt med den store slørskya. I starten var rommet fylt med barn og ivrige stemmer, men nå står bare to igjen og jobber konsentrert. Fra den ene jenta kommer det spontant en sang:
«Vi male sky og det like vi!»
«Vi e blå og vi e sky.»
«Og vi skal male den store sky. En stor, stor sky!»
De improviserte ordene strømmer ut av henne i en rolig melodi, samtidig som hun fortsetter å jobbe på skya.
«Den er så fin skya når den svever høyt!»
Det andre barnet begynner å nynne med og svaie forsiktig på skya, og skya, sangen og hendene som arbeider finner en felles rytme.
«Oh yeah! Skyer er så fint!» synger og gynger de i kor.
