Kategorier
Ugletårnet

Noe gult på seljetrærne

På Kulturbeithaugen har vi satt opp ei postkasse, og vi gleder oss alltid til å se om noen har skrevet noe siden sist. Kanskje noen i nabolaget? Idag ville vi dele en oppdagelse med neste leser.

Kategorier
Ugletårnet

Emil fyller 60 år!

Idag fikk barna i Ugletårnet en invitasjon! Den ble personlig levert av skolebarn fra Vikhammeråsen Grendaskole.

Men… Emil er jo et barn? Kan han være 60 år?

Vi går til vårt eget bibliotek på loftet og finner frem alle bøkene våre om Emil i Lønneberget. Så lager vi vår egen leseklubb!

– Hva står det med bokstavene der?

– Det står Emil!

– Se det står det samme som på boka!

– Jeg vil tegne Emil!

– Jeg vil lage min egen Emil-bok!

For å forberede oss, skaper vi et felles og ferskt referansegrunnlag som gruppe. Da leser vi, lytter, gjenforteller, tegner og fabulerer sammen om temaet.

Kan noen se hvilken historie dette er?

Kategorier
Mat Planetringen Barnehage

Surt – Søtt – Salt – Bittert – Umami

Under deler vi noen refleksjoner om barn og måltid i vår barnehage.

Vi har smakene salt, søtt, bittert og umani. Barnehagen skal vi bidra til at barna får erfaring med ulike smaker og konsistens. Barnas smakpreferanser er i stadig endring og hvordan kan barnehagen møte dette?  

På Planeringen har vi lagt opp til måltid hver 3 time med tanke på at barnehagedagen er krevende både fysisk og psykisk. Vi er opptatt av å tilby måltid som er næringsrik, sunn mat, varierte smaker, nye  og kjente smaker og mat som inneholder mye energi.

Vi vet at det barna spiser påvirker konsentrasjon, utholdenhet, energi og humør og har stor betydning for en god barnehagehverdag. 

Vi er opptatt av at det skal være en god atmosfære rundt måltidet.

Måltidet er deling av mat og prat, et felles møtepunkt. Vi erfarer regler for samspill og dialog.

 Tilvenning av nye smaker

 I rammeplanen likestilles kropp, bevegelse, mat og helse.  Vi tenker at det er utfordrende og krevende å lære seg noe nytt som f. eks. Å lære seg å gå eller å klatre i trær og likedan er det med nye smaker og mat.

En må prøve flere ganger før en mestrer og liker det som er nytt. 

 Vi voksne kan i stor grad bidra og motivere til å smake og venne seg til ny mat. 

Er vi voksne for rask til å definere hva barn liker eller ikke liker? Kan våre holdninger til forskjellig mat overføres til barna?                    

Får barna velge, vil de ha det de liker best som pizza, pasta, grøt eller pannekaker. Vår oppgave blir å framsnakke mat, motiverer til neste steg, gi ros og oppmuntring.

Om barnet blir tilbudt en bestemt matvare gjentatte ganger øker muligheten for at de blir vant til og setter pris på smaken og konsistensen. Det kan ta 15-20 ganger før barnet har vent seg til en ny smak .

Vi foholder oss til vurderinger, medvirkning, rammer og forventninger flere ganger om dagen når vi jobber med mat og mennesker .

Likevel reflekterer vi over: 

Skal jeg hele tiden spiser det beste jeg vet? Skal all mat smake pannekake? Er jeg mett nå? Skal jeg ta på mere for så å kaste maten? Når er det nok mat? Er det ubegrensa med mat, eller kan det gå tomt? Skal barnet få spise selv? Mestringsfølelse? Er det naturlig at barn lager grimaser når de får kjenne på en ny smak? Ser vi på barnet som kompetente om vi mater dem? Er det bra å tygge mat fra barnehagestart? Kan de eldste barna vurdere hvor mye de skal ta på? Kan jeg ta alle kjøttbollene slik at mamma og pappa bare må spise poteter? Skal mat lekes inn? Kan vi forvente at de største barns spiser opp det man har startet på? Kan forventninger oppleves som tvang?Kan det å bli utfordret være en hjelp som barnet selv ikke forstår ennå? Forstår barnet at alternativ mat kommer om jeg sitter i 10 min. til eller kaster maten i gulvet? Er perioder med mindre matlyst normalt? Kan jeg spise mere til neste måltid?Verdsetter vi noen måltider høyere enn andre? Kan mat bli sosialt problem? 

IMG_1318.JPG

Vi tenker at god matkultur er ren mat, næringsrik mat, dialog, glede og anstrengelse, venner, personal og foreldre som er samhandlende.

IMG_1733.JPG

 «Mat og handlingsmønstre tar form allerede fra tidlig alder. Gode vaner som tilegnes i barnehagealder, kan vare livet ut.  Barnehagen skal legge tilrette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse……»

……..»Gjennom medvirkning i mat-og måltids-aktiviteter skal barna motiveres til å spise sunn mat og få grunnleggende forståelse for hvordan sunn mat kan bidra til god helse.»

Barn med sammensatte ernæringsvansker,  har vi selvfølgelig andre strategier å jobbe utifra. 

I dag har vi dekket bordet med blomster fra hagen vår og spist salat og sukkererter som vi har plukket fra kjøkkenhagen vår.

Kategorier
Komet Planetringen Barnehage

Treet som lå reiser seg

Bokstavbarken preger mønstret i barken sammen med fargene som ble malt i vårdrakt. Stammen er barnas tolkning av «treet som lå» I denne uken planla vi å oppfylle et nytt ønske fra brevet « jeg vil gjerne reise meg opp»

Tankene våre har også flyttet seg til toppen av treet de siste dagene. Hvordan er toppen av treet? Noen av oss går opp i 2 etasje i barnehagen for å se nærmere på toppen på et annet furutre. Vi ser, prater og tar bilder før vi går ned til de andre « det er ikke det ekte da» sier et av barna. Et signal vi tar med oss. En base av armeringsnett formes, kanskje kan denne bli utganspunktet for toppen av treet?

Vi kjenner at vi trenger gå til «treet som lå “ i utetiden. En befaring av trekronen må til for å kunne jobbe videre i prossess.

Kategorier
Komet

Erfaringer med «adventskalender i vår tid»

Vi ville lage en adventskalender der barna virkelig kunne medvirke med sine erfaringer, kunnskap, gleder og forventninger gjennom mange ulike formidlingsmåter eller språk, som vi gjerne kaller det hos oss. Nå vil vi gjerne dele våre erfaringer så langt.

Barna kobler seg på sin samarbeidspartner fra morgenen av, med et lurt blikk. «Idag er det vår tur, sant?» hører vi. De deler en felles spenning og sender hverandre smil og gnistrende blikk.

På julebiblioteket blir tanker og idéer luftet og diskutert. Barna får ofte nye idéer når de hører vennen sin idé. Vi opplever at de synes det er nyttig og viktig å ha en samarbeidspartner. Barna gir også hverandre fin motstand slik at de må argumentere og hjelpe vennen til å forstå hva de mener.

Pedagogene tilrettelegger for likeverdig dialog om stunden de skal skape og gir rom for at barna får tid til å uttrykke seg, utdype sin tanke og til å ta den andres perspektiv.

I gjennomføringen av stunden, blir samspillet finstilt og oppmerksomt, fordi vi er godt forberedt og det kjennes betydningsfullt det vi skaper sammen.

I den vakre gulkledde boksen gjemmer vi julehemmelighetene som barna skal vise frem. Vi ser at det er viktig for barna å få holde på hemmeligheten, og at det er ærefullt for de andre å få se til slutt.

Alle de små hemmelighetene barna har tatt med danner til sammen en felles historie om jul, om oss, våre verdier og om verden vi lever i.

Vi merker godt at dere har snakket med barna hjemme, for de kommer godt forberedt og er klare for oppgaven sin. Selv om det er i barnehagen vi planlegger stunden, er dere i familien sin rolle viktig. Dere bygger sammen grunnmuren slik at barna klarer å formidle sin fortelling. Da legger vi tilrette for at barna blir kompetente og kjenner seg betydningsfulle.

Vi har satt sammen adventspar for å gi alle barna en samarbeidspartner som kan gi dem en likeverdig dialog, som både kan utfordre og støtte hverandre og der barna kan lytte til hverandre og komme med innspill, forhandle og være fleksible.

Vi har knapt sett kometgjengen så lydhøre og engasjerte i adventsstunden som nå. Alle bidrar med sin energi, innsats, tanker, meninger og formidling og ikke minst med sin lytting og oppmerksomhet. Vi tror det handler om at vi skaper noe viktig, at dette er vårt i fellesskapet.