Ut på tur med den hvite flette kurven som fylles opp med 400 løvetann blomster. Vi skal lage løvetann saft. Dette har vi ikke gjort før, så dette blir spennende. Dette blir for oss alle et eksperiment.
Hvordan smaker løvetann saft?
Vi plukker, plukker og plukker. På mange forskjellige måter. Noen plukker blomsten med hele hånda si, noen former fingrene som en V-form og napper av blomster-krona mens andre klyper to fingre rundt stilken og drar opp.
Fingertuppene våre får en sterk gul farge og blir litt klissete.
Kokkeleringsprosessen
– kasserolle med 2- 3 liter vann
– kok i ca. 20 minutter. La det ligge i kasserollen over natta.
– Neste dag siler vi ut blomstene og heler i brunsukker. Kok opp og la den kjøle seg av.
Vi tar smaksprøve!
«Forfriskende»
«Mmm»
«Søt»
«Godt»
Vi vil dele det har vi laget med de andre. Vi dekker sølvfargete fatet med små glass, isbiter og saft. Noen som vil smake?
Når foreldrene og besteforeldrene henter får dem tilbud til å smake.
Barna serverer med stolthet.
Nå vil vi prøve og lage safta på nytt. Denne gangen bruker vi bare kroneblader og hvit sukker i blanding. Hvilke farger får den nå og hvilke smak?
Vi er nå i første fase av vår prosessorientert arbeid med løvetann. I perioden fremover vil vi gjødsle med mange mikroprosjekt.
Vi vil oppdaget løvetann i «hundre» ulike måter.
Løvetannens blomstring gjør den så lett tilgjengelig. Bukett på bukett blir til langs veien. Etterhvert blir løvetannen sortert, delt og plukket fra hverandre. Stilken, bladene, knoppen og blomsterkrona blir til i leken.
En bål-panne stelles med vann. Løvetannen blir dratt inn i et nytt miljø. Hva nå?
Vi ferdes langs veien rundt barnehagen våres, det myldrer av løvetann. Vi innhenter mange løvetenner for å se hva man kan lage av denne fine, gule blomsten.
Vi forbereder til en aktivitet som skal foregå neste uke.
«Det stod en liten løvetann så freidig og tilfreds»«Et bustehue lyste gult»«På vegen kom det mange barn, de kvittet lyst og lett»
Teksten under bildene er fra sangen «Den første løvetann», Alf Prøysen.
Det er mai måned og sola skinner sterkt over oss. Gule perler titter opp av baken langs grøfta. Omringet av et grønt slør.
Løvetann
Jeg har tenkt på det lenge. Jeg vil dele historien min med barna. Men når og hvordan vet jeg ikke ennå.
I dag pakker vi sekken vår med mat og drikke, og går ut av porten. Jeg og Henrik er nysgjerrige på om noen vil legge merke til det som har okkupert våres tanker og refleksjoner den siste tiden. Vil de legge merke til løvetanna?
Det første vi møter når vi åpner porten er løvetann. Hendene plukker ivrige i det vi går forbi døra.
Vi går over veien. Det plukkes enda mere. Løvetann etter løvetann dannes til en stor bukett.
Beina våres går videre. Vi tar oss en stopp for å drikke. Det bugnes i løvetannblomst og løvetannblader overalt rundt oss. Gruppens energi blir samlet. Nå! Nå kjennes det rett, nå vil jeg dele historien min. Om min farmor og løvetann.
«Når jeg ser på løvetannblader så tenker jeg på min farmor. Farmor sin jobb var nemlig å plukke løvetannblader for å selge dem på marked i Hellas. Hver søndag tok hun på seg forkleet sitt og en kurv og gikk på åkeren bak huset vårt. Der brukte hun en kniv og skjærte av løvetannblader. Løvetannblader er veldig sunne for oss og vi kan lage mange ting av dem. Både blader og blomster. Favoritt retten hennes var løvetann salat og pai med løvetann og spinat. Vi kan prøve å lage det en dag.», Zoi.
Vi så at barna betraktet historien. Vi tok med refleksjoner til gruppemøte for også jobbe med hensikten vår.
Hvorfor løvetann og hva gjør at denne historien rører oss?
🟢Løvetannen er i bevegelse og endrer sin form og farge.
🟢Et natur material som er lett tilgjengelig rundt oss i nærmiljøet. Utforsktbart material.
🟢Et material som barna kan jobbe med.
🟢En vekst med medisinske egenskaper.
🟢En delikatesse i andre land med sees som ugress i Norske kultur.
🟢Er det ikke rart hvordan vi mennesker verdsetter vekster rundt oss?
🟢Hvilke vekster sett vi pris på?
🟢Hvordan legger vi tilrette for å løfte opp verdiene hos løvetann?
Verdier blir skapt gjennom å gjøre og ved å se frem til noe. Ved å se frem til noe skaper man håp. Håp er å strekke seg mot noe for å se muligheter. Håp er en måte å tenke på, en følelse og en form for motivasjon. Når man har noe å se frem til, kjempe for, blir håpet enda viktigere.
