Kometgruppa ønsket å skape en ny møteplass med material vi har tilgjengelig i uterommet.
Euro-pallene og dekkene vi har i barnehagen blir satt sammen til noe nytt.
I dialog med komet-barna kom det mange forslag på hva man kan gjøre der :
⚫️Vi kan klatre, leke oss, leke ekorn, lage mat og vi kan gjemme oss.
Velkommen til å leke!
Vi er like ved starten av en reise som skal føre oss til et nytt sted. Toget blir vår metafor for prosessarbeid. Vognene representerer barna og pedagogene i gruppa.
Alle vognene har med seg ulik bagasje på reisen. Bagasjen med alle de ulike personlighetene, unike egenskapene, ulike meningene, kompetansen og historien vår (se tidligere blogginnlegg «historien vår»).
Vi er alle endel av noe større, et samfunn som vi alle har en plass i. Nærmiljøet vårt, naturen og alt som er rundt oss. I barnehagen jobber vi i gjenklang med mange verdier og holdninger. Tett med oss har vi foreldrene som viktige støttespillere.
Reggio Emilia filosofien som vi er inspirert av blir å hjelpe oss til å finne sporene.
Før konduktøren blåser i fløyta og reisen starter har pedagogene gjort seg mange betrakninger og refleksjoner under studiedagen og på besøk i Nidarosdomen om temaet «Gjenklang». Sporene vi nå skal fortelle om var helt avgjørende for valget videre.
Spor 1
Det første vi la merke til når vi gikk i Nidarosdomen var lyset og rosevinduet.
Domen som tidligere har blitt kalt «den mørke katedralen» Mørk kleberstein, og dunkle glassmalerier, kombinert med gammeldags og mangelfull belysning, har gjort at katedralen har fremstått som veldig mørk innvendig(kilde: nrk.no)
Vi reflekterer rundt lyset. Lyset er sterk og skarp når solen skinner. Vi ser at de engang dunkle glassmaleriene i vinduene skinner opp, og man kan se strukturene og fargene i glasset klart. Det er mørk på noen steder, hvorfor? Hvordan stemning får vi i oss? Hvilket følelser vekker det i oss?
Spor 2
Dialog mellom Henrik og Zoi om ordet gjenklang. Henrik la merket at ordet gjenklang og ordet refleksjon har mye til felles. «Å reflektere betyr å gjenspeile, kaste tilbake lys, bølger eller stråling. Begrepet kan også bety å overveie eller tenke over noe» (Store norske leksikon).
Gjenklang->lyd – Refleksjon->lys
Spor 3
I år skal vi jobbe med tema gjenklang.
Hvordan introduserer vi ordet gjenklang til barna? Under samlingen spør vi barna «hva er gjenklang? «Er det noen som har hørt om ordet gjenklang? «, spør pedagogen.
Her er noen av svar:
Pedagogene svarer ikke på hva ordet betyr men heller utfordre de til å undersøke, spørre hjemme.
Spor 4
Refleksjon mellom Zoi og en av foreldre på gruppa om ordet gjenklang.
Det er mandags morgen og Komet har utestart. Det er fukt i lufta og overskyet. Zoi dekker benkene med saueskinn i utestua. Et lys blir tent på bordet og bordbrikkene blir tatt frem. Bordbrikkene laget vi i fjor av sedertre og brennepenn. Jenta kommer med pappa sin. Faren forteller at hun har stilt et spørsmål til foreldrene: «hva betyr gjenklang?» Foreldrene hadde ikke noe umiddelbart svar, så de tok frem mobilen for å søke etter informasjon om ordet.
Videre får pappaen blikket mot bordbrikkene. Han forteller om en aktivitet han og datteren gjorde sammen. De brukte forstørrelsesglass for å brenne treverk. Han sier at det kan være vanskelig å få det til, du må har rett vinkel på glasset og styrke på lyset.
Spor 5
Spor 5 sees i sammenheng med alle de andre sporene. Vi tolker og støtter oss på Loris Malaguzzi sitt dikt om «De hundre språk».
Valget vårt:
Gjenklang i møte med lys
🟡I gjenklang med Lys ønsker vi å skape miljøer, møteplasser mellom mennesker der man har mulighet til å oppdage sammenhenger som gjør at man forstår mer av seg selv og verden omkring (Mona Nicolaisen)
🟡I gjenklang med lys ønsker vi å vende barna til hverandre.
🟡I gjenklang med lys ønsker vi å skape møteplasser der barn kan forundre seg over noe uten at de blir opptatt av å finne et svar.
🟡I gjenklang med lys ønsker vi å oppleve meningsfulle dager som fører til utvikling og trivsel.
🟡I gjenklang med lys ønsker vi at vi skal oppleve magi, medvirkning, medfølelse, moro, motstand, mikroøyeblikk og mangfold.
Historien vår er ikke bare noe som vi har skrevet ned på et ark, eller minner som noen har fortalt oss.
Historien vår er alle stundene og timene vi har vært sammen.
Historien vår er alle turene vi har gått og alle plassene vi har besøkt.
Historien vår er opplevelser vi har gjort sammen.
Historien vår er alle gangene vi ledd sammen.
Historien vår er alle utfordringer vi har gjennomgått sammen.
Historien vår gjennom møte med prosessene sammen, om «epletreet», om «papirservietter», om «bukkene bruse», og om «furutreet vårt».
Det er minner i minnekisten vår som vi bærer med oss.
Historien er med oss og skal være med oss.
«Det man hører glemmer man, det man ser husker man, det man gjør forstår man», Loris Malaguzzi.
Historien vår gir oss gjenklang om hvorfor vi står her nå.
På studiedagen sitter pedagogene rundt arbeidsbordet, fylt med visuelle inntrykk og refleksjoner fra gårdsdagens møte med byen våres.
Vi tar frem et rosa ark til idémyldring, boka vår, leksene våre, notatene våre fra tidligere prosesser og notater fra de siste studiedagene.
I planleggingsfasen vender vi nå blikket til barna, verdiene og arbeidsmåtene våre.
Vi ønsker å skape møteplasser der vi møter det nye i kombinasjon med det gamle. Møteplasser der barna kan forundre seg uten at vi skal bli opptatt av å finne et svar.
Vi tar frem materialet som stod sentralt fra de tidligere prosessene. Vi plasserer materialet i et nytt rom og med et nytt design. Kanskje kan dette vekke frem noen følelser i oss? Kan vi møte stunder hvor vi har møtt motstand? Materialet vil gi oss muligheten til å minnes tilbake på øyeblikk de gav oss. Hvordan vil samtalene rundt det gamle kjente være?
