En tegneoppgave:
Ulike strå er satt opp i en vase på materialrommet. Kan barna få en tegneoppgave som ikke er for stram og uten at de tegner det de alltid tegner?
Hvordan ordlegger vi oss i tegneoppgaven?
«Kan dere se på stråene og tegne strå sånn som dere ser dem?» Det ble oppgaven.
Ofte får vi høre at de ikke får det til, men i dag viste et barn sin måte å løse oppgaven på. «Det e masse strå med mange farga».
Kjøla bugner av gule epler og plommer. Så heldige vi er som får så mye frukt fra hagene til både barn og ansatte i Planetringen barnehage.
Fredags ettermiddag ble brukt til å forberede og lade verkstedet. «I dag ska vi ha pop-up verksted» forteller et barn etterhvert som vennene kommer i barnehagen.
Bordene dekkes med skjærefjøler, store stålboller og ellers det vi trenger av hjelpemidler i prosessen mot eple/plommesyltetøy og plommechutney.
Etterhvert fylles rommet med dufter av fruktene, kanel, anis og ingefær.
«Det lukte litt sterkt og litt kanel».
Sommerferien er over og barna kommer tilbake til hverdagen igjen. Denne gangen med strå i hånda. Strået finnes overalt, i hele landet faktisk – på Vestlandet, på Østlandet, i Lillehammer, i Malvik, på Frøya, på Hitra, på Røros, utenfor huset, langs åkeren, til farmor, ja alle plasser vi har vært i sommer.
Stråene studeres – de finnes i lilla, grønn og gul. Noen kan spises og noen er vakre å se på. Vi ser, vi smuldrer opp, drar av korn. Strået byr på så mye.
Gutten tar frem spaden og begynner å spa i sanda.
«La oss bygge en vei», sier kompisen.
«Ja, det gjør vi» sier gutten.
De graver og klapper på sanda. De lager lange veier som møter hverandre. Spader blir til biler som kjører på veiene.
En annen venn sitter på siden og følger med samtidig som han jobber med sitt.
Han holder spaden i hånden og vrir den rundt i et en rolig tempo imot sanda.
«Oi», sier pedagogen.
«Dette har jeg ikke prøvd før. Det vil jeg prøve.»
«Det vil jeg og», sier de andre vennene.
Plutselig sitter vi i sandkasse med hver sin hule foran oss.
«Går det an å gjøre sånn at hulene møtes?», spør pedagogen.
«Ja hvis vi graver sidelengs», sier 4 åringen.
Vi samarbeider og graver til spadene møtes.
«Det ble til en tunell!» sier de entusiastisk og overrasket.
En alligator underveis, sier gutten.
Leken går…
Spaden førte oss på en nytt sted i dag.
Et sted som overrasket oss.
Et sted der vi lærte oss noe nytt.
Et sted der vi åpnet opp for nye tanker og forslag.
Solen har gjort jobben sin, nå er det barna sin tur.
