Kalenderen viser 4. desember. Eva Weel Skram synger «Tenn lys» fra høytaleren. Ivrige skritt nærmer seg samlingsstedet vårt. Vi setter oss på tømmerstokkene rundt lyset i dag også. Hender finner hverandre, kroppene lager plass for hverandre, blikkene søker mot lyset og eventyret som er iscenesatt likt som i går. Det er advent og vi har samlet oss rundt det første adventslyset.
I forberedelsene til advent har pedagogene valgt Tenn lys og adventsverset sammen med eventyret om skinnvotten som utgangspunkt for samlingene. Et av barna kommer med innspill;
«Snøkrystaller, snø som faller, snø på trærne, snø på klærne, snø på bakken, åååå snø i nakken»
Advent i barnehagen har sterke tradisjoner med seg. Hva ønsker vi å tilby? Hva ønsker vi å velge bort? Vi kjenner på verdien av gjentagelser, tempo og medvirkning. Vi tenker tid og her og nå, er viktigere en nedtelling og nye fortellinger/ sanger/ opplevelser hver dag. Pedagogene har bevisst ikke laget et ferdig opplegg for «adventsstunden». Vi tar heller tempen på gruppa og er trygge på at vi alltids har noe å tilby når det er behov for gjødsling. Det er barna som forteller oss når vi trenger noe nytt.
Barn staver kjærlighet slik: T-I-D
«Så tenner vi et lys i dag, vi tenner det for glede. Det står og skinner for seg selv og oss som er til stede. Så tenner vi et lys i dag, vi tenner det for glede»
Eventyret om skinnvotten;
https://www.barneforlaget.no/les-skinnvotten
