Kategorier
Sol

Vi samles

Kalenderen viser 4. desember. Eva Weel Skram synger «Tenn lys» fra høytaleren. Ivrige skritt nærmer seg samlingsstedet vårt. Vi setter oss på tømmerstokkene rundt lyset i dag også. Hender finner hverandre, kroppene lager plass for hverandre, blikkene søker mot lyset og eventyret som er iscenesatt likt som i går. Det er advent og vi har samlet oss rundt det første adventslyset.

I forberedelsene til advent har pedagogene valgt Tenn lys og adventsverset sammen med eventyret om skinnvotten som utgangspunkt for samlingene. Et av barna kommer med innspill;

«Snøkrystaller, snø som faller, snø på trærne, snø på klærne, snø på bakken, åååå snø i nakken»

Advent i barnehagen har sterke tradisjoner med seg. Hva ønsker vi å tilby? Hva ønsker vi å velge bort? Vi kjenner på verdien av gjentagelser, tempo og medvirkning. Vi tenker tid og her og nå, er viktigere en nedtelling og nye fortellinger/ sanger/ opplevelser hver dag. Pedagogene har bevisst ikke laget et ferdig opplegg for «adventsstunden». Vi tar heller tempen på gruppa og er trygge på at vi alltids har noe å tilby når det er behov for gjødsling. Det er barna som forteller oss når vi trenger noe nytt.

Barn staver kjærlighet slik: T-I-D

«Så tenner vi et lys i dag, vi tenner det for glede. Det står og skinner for seg selv og oss som er til stede. Så tenner vi et lys i dag, vi tenner det for glede»

Eventyret om skinnvotten;

https://www.barneforlaget.no/les-skinnvotten

Kategorier
Sol

Advent med trær i rommet

«Høyt oppi grana satt kråka så grå» synger Alf Prøysen. En sang vi har blitt glade i, og som blir nynnet eller sunget titt og ofte. Dette blir vår inspirasjon når vi skal dekke rommet til advent. Grana er sentral i forbindelse med advent og jul. Grantre som juletre, men også duften av granbar, er noe vi forbinder med desember. I nærmiljøet både ser vi og kan besøke norske grantrær. Kråka sitter ofte i toppen av grana. Kråka er glad i grana og vi er glad i kråka. Kan dette bli en forbindelse i kråkeprosessen inn i adventstiden.?

De siste dagene har vi tegnet, saget og malt to trær av sponplater. Lag på lag skaper vi rommet sammen igjennom aktivitet og det vi finner frem. Grantrær i ulike størrelser, fasonger og materialer fyller rommet sammen med julekuler, kanelstenger,kongler, nellikspiker, julenisser og julestjerner. Vi skaper rommet, møteplasser og gir inspirasjon til fellesskap, lek og utforskning .

Kategorier
Planetringen Barnehage

Grana

Titt og ofte har vi besøk av kråka ved bålplassen i uteområdet vårt. Kråka kommer ofte rundt stengetid eller når vi ikke er ute. Pedagogene har sett at kråka noen ganger kommer flyvende fra en gran på andre siden av veien ved jordet.

Vi ønsker å komme dypere i utforskninga av kråka. Hvordan går vi videre? Vi kjenner på at kråka både er fjern og nær på samme tid.

Vi bestemmer oss for å gå på utflukt for å se etter kråka eller spor etter den. Vi vil komme nærmere, hva er barna egentlig opptatt av?

Spent går vi ut av porten…

Fremme på jordet ser vi opp på grana, vi er stille, vi undrer oss noen minutter, ingen kråke…men plutselig kommer kråka flyvende i all sin prakt. Kråka!

Vi gleder oss over møte og gleder oss til å fortelle til våre venner i barnehagen.

Kategorier
Sol

Vi steller med kråka

I rommet henger kråka i barnas høyde. Material og lim står tilgjengelig for å stelle eller pynte kråka. Stunda varierer fra dag til dag, noen ganger er vi mange rundt kråka og noen ganger bare en av oss og kråka. Vi velger selv hva vi syns kråka trenger.

Noen ganger «pauser» vi materialet som er tiltenkt kråka, dette for å gi plass til leken. Lekens stemme gir flere og nye perspektiver. Empati og varme gis, større betydninger og hensikten med prosessarbeidet kommer sterkt frem.

Små øyeblikk fanger vi hver dag i møter mellom oss og kråka.

Hender som steller, hender som stryker, hender som holder rundt, hender som lager bevegelse til kråka vår.

Kråkehodet omfavnes av to hender, et hode nærmer seg kråkas hode. «Smask» kråka får et varmt kyss.

Knærne bøyes, blikket ser mot kråka, en varsom hånd stryker over kråkas kropp «går det bra?»

Små sorte firkanter limes på, én etter én under nebbet. «Sjå, no har kråka fått tenner så hu kan smil»

En dag har kråka mistet nebbet sitt «går det bra, vennen min?»

Stunda med kråka gir god energi i rommet dag etter dag.

Kategorier
Måne

Utetid

Etter en lengre periode med regn, vind og mye bruk av sand som material ute, møter vi nå et annet material. Det knaser når vi går, lufta er kaldere og bakken er dekt med et dryss av snø. Barna omfavner det nye materialet og bruker det i sin lek.

En gutt kommer til frokostbordet og forteller «æ så snø ut i dag æ!». Vennen ved siden av forteller at han har sett spor i snøen. Dialogen er i gang.