Forfatter: Fjærskyan

Kategorier
Fjærskyan

Kråka

Vi følger ekstra med på bevegelsene i uteområdet om dagen. Vi observerer barnas interesse og treff med kråka i uterommet. Noen «værer» når kråka kommer…de studerer stille med blikket festet på den store, sortgråe fuglen som kommer flygende for så å steppe litt listig rundt oss. Dokumentasjon og å komme i posisjon for å studere er skjørt og spennende.

Når vi ser på bilder av kråka ved frokostbordet blir vi begeistret av kråka som hopper fra benken. Latteren brer seg rundt bordet og vi ser igjen og igjen på filmsnutten.

På gruppemøtet forsetter vi dialogen fra forrige uke.

Hva har vi observert/dokumentert? Hva bringer barna inn? familiene? Når vi inviterer til samtale om kråka deles «kra-kra» «kråka hoppa i vannet» «vi har kråkereir hjemme i hagen» «kråkeegg» «hun er veldig opptatt av kråka».

Pedagogene forbereder seg med innspill fra ulike hold. Vi sender spørsmål til fuglevenn og en tidligere kollega. Vi lader og samler oss om etiske dilemmaer som kan komme opp. Verdier er med oss når vi er i oppstarten av fordypning av kråka.

Vi er også nysgjerrig på kråka i vår barnehage. Er det den samme kråka? Personlighet? Hvor stort område lever den på? Hvordan kjennes det ut å ta på kråka?

Kategorier
Fjærskyan

Sommerlige Maidager

Fine varme solskinnsdager. Vi oppdager insekter, vi plukker løvetann og smaker på løvetannsaft. Vi ser rabarbraen og solsikkene våre vokse og vi høster rabarbraen. Vi kjenner på varmen og smører oss med solkrem, vi leker med vann og har på shorts og kjoler. Vi spiser vannmelon og må fylle på vannflasken. Nye møteplasser i uterommet og naturens nye drakt gir gode erfaringer sammen. Vi opplever sommeren på barnehagevis.

Kategorier
Fjærskyan

Kråka

Kråkefest, kråketing, kråkeslott, kråkereir, urokråke, kråkesølv, kråkehopp

Navnet kråke hører vi ofte i sammensatte ord, gjerne med negativ ordlyd. Kjært barn har mange navn, sies det. Er kråka et «kjært barn»? Er vi i barnehagen glad i kråka? Hvilken plass har den?Har kråka en funksjon i samfunnet? Dette er spørsmål vi tar med oss inn i gruppemøtet.

Hvilke holdninger har vi til kråka? Hva vet vi om kråka? Det finnes mye overtro om kråka. På folkemunne assosieres kråka med død og ulykke, med søppel og bråk. Kan den oppleves som skummel?

Vi som blir neste års solgruppe skal fordype oss i kråka mot høstmartna. I barnehagen har vi besøk av kråka jevnlig, den er en del av barnehagens uteområde, men kjenner vi den? Kanskje kråka kjenner oss bedre?

I arbeidslaget deler vi av våre barndomsminner. Det er en veksling mellom positive og negative holdninger vi har blitt kjent med i oppveksten. En kollega har gode erfaringer med kråka og deler av sin kunnskap; «den er intelligent», «den husker ansikt», « den kan kjenne igjen biler», «den husker hvis vi ikke er snill med den».

Vi opplever at flere av barna er nysgjerrig på kråka. Vi ser fasinasjon i øynene, ivrige hender som peker og de hermer kra- kra-kra. Barn er fri, åpen og gjestfri.

Hvordan møter vi som er laget rundt barnet kråka i forhold til for eksempel gråspurven eller marihøna? Vi reflekterer rundt statusen vi gir dyr og insekt som lever i barnehagen. Kan vi lære noe av barna?

Vi reflekterer også over om dette er overførbart til andre sammenhenger? Hvordan møter vi alle med samme gjestfrihet.

Holdninger, verdier, etikk og empati blir grunnmuren for vårt arbeid med utforskning av kråka og pedagogenes forberedelser.

Hvordan kan kråka få sin plass i høstmartnan?

Kategorier
Fjærskyan

17. mai forberedelser

Nå er vi klar til 17 mai. Vi har vasket med såpevann og pyntet uterommet. Vi har hørt på korpsmusikk og pratet om flagg, bunad, skjorte, 17- mai tog, kjole, is og våre familier. Ugletårnet gledet oss i dag med en forsmak på 17. mai steming ute der vi fikk se Planetringen sin fane og glade barn med selvtegnede flagg.

Vi ønsker alle en strålende feiring.

Kategorier
Fjærskyan

Bjørka

Vi skal pynte barnehagen vår for nærmiljøet til 17. mai. Gjennom aktiviteter og pynting får vi også en tilnærming til det som venter oss på nasjonaldagen. Vi har mange bjørketrær i barnehagens område. Nå står de der i all sin prakt, nyutsprunget og i grønn drakt.Bjørka blir løftet frem i disse mai dagene. Bjørka hører liksom til i pyntingen til i nasjonaldagen. 2 åringen blir kjent med bjørka når vi steller i stand gjennom å prate om, hente og bære greiner, utforske skyggen og vifte med greinene.