Til adventstiden skiftet vi ut mye av materialet, og rommet er preget av kuler, stjerner, mus, trær, nisser og dyr. Hva gjør dette nye materialet med leken? Hva vil vi med materialene vi tilbyr?
Vi skaper møteplasser.
Vi skaper undring.
Til adventstiden skiftet vi ut mye av materialet, og rommet er preget av kuler, stjerner, mus, trær, nisser og dyr. Hva gjør dette nye materialet med leken? Hva vil vi med materialene vi tilbyr?
Vi skaper møteplasser.
Vi skaper undring.
«En curlingbane må være på isen og den må ha en rød og en blå sirkel som skal være blinken.»
«Vi må ha en iskule med håndtak som vi sender og så koster vi sånn at kula sklir bortover.»
«Hvis vi treffer i den røde, får vi 10 poeng og hvis vi treffer i den blå får vi 5 poeng.»
Vår fantastiske isbane har vi fulgt minutt for minutt mens våre venner i Malvik Kommune har sprøytet på over 50.000 liter vann. Vi vet at det er mye jobb å lage isbane!
Den kan brukes til mye mer enn å gå på skøyter!
Isen er nok ikke helt av olympisk standard, så det trengs ikke så lang bane, men derimot mye kraft i kastet!
Adventstida er snart her. En tid med mange tradisjoner, forventninger og spenning. Vi ønsker å ta med barna i forberedelsene og løfte er materiale som mange forbinder med jula som høytid, granbaret.
Dette skal bli til en installasjon og lyse opp i adventstida.
Rundt måltidet går praten om utetiden.
«Har dere gått på isen?»
«Det va glatt»
Et barn hever hendene og beveger seg sidelengs for å beskrive bevegelsen.
«Mått hold i mæ» forteller et annet barn.
Kanskje blir det flere nye erfaringer denne vintersesongen enn i fjor.
Vi sklir og faller. «Artig»! Reiser oss opp igjen og går bortover isen med forsiktige, glidende skritt.
Å gnikke, vrikke føttene for å kjenne om isen er glatt. Dette gir oss en lyd. En ny lyd kanskje? «Skvik skvik» sier det.