Energien i rommet blir god når vi møtes gjennom våre kjente sanger og melodier om kråka. Det digitale bilde støtter stemningen. Bevegelse og latter gir gode møter mellom oss.
Stikkord: bevegelse
Kråkas posisjon i rommet vårt
Mellom arbeidsøktene har pedagogene løftet opp kråka varsomt. Ansiktene til barna ser forventningsfulle ut og det ser ut som de liker at den kommer opp fra gulvet.
En morgen bestemmer vi oss for å henge den opp. Det blir viktig for oss at den skal henge slik at barna kan omfavne den og at den henger sentralt i rommet. I 2- åringenes høyde slik at de kan prate med den, stryke på den, bevege den, gå rundt den, danse med den, kose med den osv.
Vi henger den i strikk slik at kråka også kan hoppe. Ute har vi sett kråka hoppe flere ganger, noe som vi pater om ofte.
Når vi observerer møtet mellom barna og kråka vår kan det nå se ut som den har blitt levende. «kråka disser» «kråka flyr»
Vi skal lage et uttrykk for jord!
Vi har fått i oppgave å lage et uttrykk som viser «jord», og fått utdelt mange nøster mørkebrunt ullgarn.
Dette har vi ikke gjort før, og vi vet ikke hvordan det skal bli. Vi tilrettelegger for utforskning av jord, garn og lim av vann og mel sammen med bobleplast og bølgete papp.
«Uuæææh!»
Vi prøver ut ulike materialkombinasjoner. Bobleplast gav for dårlig festegrunn, og papp ble for porøst. Da måtte vi tenke litt nytt. Vi fant en treramme og satte i solid papp i bakgrunn med hønsenetting på. Nå festet jordblandingen og garnet seg godt.
Vi ser at mange av barna liker å jobbe med hendene i limet av mel, vann, garn og jord. De ser ut til å nyte følelsen av «kliss». Andre møter «klisset» med avsky og utfordrer seg selv til å være borti til tross for opptrukket overleppe og skepsis i blikket. Noen liker best å drysse brunsvart, finsila jord på den hvite limmassen og se hvordan fargen endrer seg. «Oiii!» hørte vi mange ganger rundt arbeidsstasjonen. Noen synes det beste er å trekke i trådene og se hvordan de beveger seg i den klissete massen.
Vi trenger mange ulike innfallsvinkler for å kunne gi plass til ulike barn sine uttrykk. De er så forskjellige og bringer ulike erfaringer til gruppa. Vi ser at de følger nøye med på hva de andre barna gjør, hermer etter og inspirerer hverandre.
Vi kreerer en installasjon
Skal vi bygge noe?
«Ja»!
Vi finner frem sponplater, limtreklosser, plank, skruer, målebånd, vater, skrumaskin og sag, så setter vi i gang.
Hva skal det bli mon tro?
Det vet vi ikke enda. Må det bli til noe da?Hvem vet hva det skal bli i leken og fantasien fra dag til dag…
«Et marihønehus».
«En traktor».
«Vi skal gjemme oss inni».
Ivrige hender finner skruer.
«Her»!
De vil bygge, bidra i fellesskapet om å skape noe til rommet vårt. En foranderlig møteplass der vi kan samles i lek og kroppslighet.
Hensikten vår? Noe samskapende. Å få bidra. Ivrig. Bidra med sitt uttrykk og språk.
Skiglede!
Denne vinteren har vi hatt mye kulde og fin skøyteis, men lite snø og skiføre. Nå som det kom rikelig med snø har Uglebarna vært veldig ivrige på å gå på ski!
Det startet med at noen få barn gikk på ski, med tett følge og heiing av andre barn som gikk på føttene. Disse få inspirerte mange flere som ville prøve seg neste dag.
Barna ser hverandres ulike ferdigheter og inspirerer og utfordrer hverandre. De ser hverandre streve, jobbe seg gjennom motstand og til slutt lykkes til stor glede fra både dem selv og fra vennene.
Delt glede er alltid større!