Godt nyttår og velkommen tilbake til barnehagen!
I minus 10 grader og vind, må vi holde kroppene våre aktiv. Heldigvis møter vi et unikt materiale ute – snøflak. Da starter vi bygging av en iglo. Det kreves noen turer frem og tilbake for å frakte snøflakene til egnet plass for igloen.
Under deler vi noen refleksjoner om barn og måltid i vår barnehage.
Vi har smakene salt, søtt, bittert og umani. Barnehagen skal vi bidra til at barna får erfaring med ulike smaker og konsistens. Barnas smakpreferanser er i stadig endring og hvordan kan barnehagen møte dette?
På Planeringen har vi lagt opp til måltid hver 3 time med tanke på at barnehagedagen er krevende både fysisk og psykisk. Vi er opptatt av å tilby måltid som er næringsrik, sunn mat, varierte smaker, nye og kjente smaker og mat som inneholder mye energi.
Vi vet at det barna spiser påvirker konsentrasjon, utholdenhet, energi og humør og har stor betydning for en god barnehagehverdag.
Vi er opptatt av at det skal være en god atmosfære rundt måltidet.
Måltidet er deling av mat og prat, et felles møtepunkt. Vi erfarer regler for samspill og dialog.
Tilvenning av nye smaker
I rammeplanen likestilles kropp, bevegelse, mat og helse. Vi tenker at det er utfordrende og krevende å lære seg noe nytt som f. eks. Å lære seg å gå eller å klatre i trær og likedan er det med nye smaker og mat.
En må prøve flere ganger før en mestrer og liker det som er nytt.
Vi voksne kan i stor grad bidra og motivere til å smake og venne seg til ny mat.
Er vi voksne for rask til å definere hva barn liker eller ikke liker? Kan våre holdninger til forskjellig mat overføres til barna?
Får barna velge, vil de ha det de liker best som pizza, pasta, grøt eller pannekaker. Vår oppgave blir å framsnakke mat, motiverer til neste steg, gi ros og oppmuntring.
Om barnet blir tilbudt en bestemt matvare gjentatte ganger øker muligheten for at de blir vant til og setter pris på smaken og konsistensen. Det kan ta 15-20 ganger før barnet har vent seg til en ny smak .
Vi foholder oss til vurderinger, medvirkning, rammer og forventninger flere ganger om dagen når vi jobber med mat og mennesker .
Likevel reflekterer vi over:
Skal jeg hele tiden spiser det beste jeg vet? Skal all mat smake pannekake? Er jeg mett nå? Skal jeg ta på mere for så å kaste maten? Når er det nok mat? Er det ubegrensa med mat, eller kan det gå tomt? Skal barnet få spise selv? Mestringsfølelse? Er det naturlig at barn lager grimaser når de får kjenne på en ny smak? Ser vi på barnet som kompetente om vi mater dem? Er det bra å tygge mat fra barnehagestart? Kan de eldste barna vurdere hvor mye de skal ta på? Kan jeg ta alle kjøttbollene slik at mamma og pappa bare må spise poteter? Skal mat lekes inn? Kan vi forvente at de største barns spiser opp det man har startet på? Kan forventninger oppleves som tvang?Kan det å bli utfordret være en hjelp som barnet selv ikke forstår ennå? Forstår barnet at alternativ mat kommer om jeg sitter i 10 min. til eller kaster maten i gulvet? Er perioder med mindre matlyst normalt? Kan jeg spise mere til neste måltid?Verdsetter vi noen måltider høyere enn andre? Kan mat bli sosialt problem?
Vi tenker at god matkultur er ren mat, næringsrik mat, dialog, glede og anstrengelse, venner, personal og foreldre som er samhandlende.
«Mat og handlingsmønstre tar form allerede fra tidlig alder. Gode vaner som tilegnes i barnehagealder, kan vare livet ut. Barnehagen skal legge tilrette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse……»
……..»Gjennom medvirkning i mat-og måltids-aktiviteter skal barna motiveres til å spise sunn mat og få grunnleggende forståelse for hvordan sunn mat kan bidra til god helse.»
Barn med sammensatte ernæringsvansker, har vi selvfølgelig andre strategier å jobbe utifra.
I dag har vi dekket bordet med blomster fra hagen vår og spist salat og sukkererter som vi har plukket fra kjøkkenhagen vår.
Å hoppe tau er en gammel aktivitet som har vært med oss i generasjoner.
Her møter barna felles glede, samspill og koordinasjon.
Hoppet må koordineres med at tauet er i bakken, de to dreierne må finne et passe, likt tempo på tauet i samsvar med hopperen og hopperen må finne en takt som passer til tempo på tauet. Det kreves balanse og smidighet og det krever konsentrasjon.
Det er bursdag i leken. To skåler settes sammen til en pakke. Et 0 tall blir pyntet med skjell til bursdagskake. En pinne tenner lysene. Det er travele bevegelser, det planlegges, fordeles oppgaver og roller.
Kroppene og tankene leves med i rollene.
Denne uken endret vi på materialet, fargene i utestua. Det setter tre åringer i stemning til å komme i gang med leken.
Tre åring responderer på miljø som er tilrettelagt både med materialet fra sommer-kassene og som er kjøpt på brukt butikken.
« Og jeg er Kari Lys-og-gul og har en fin kulør, og finnes i sitroner og i gaudaost og smør. Og blander du meg med litt rødt blir jeg oransj’ og skjønn, og sammen med litt lyseblått kan jeg bli fin og grønn.
Ja vi maler og vi maler og det blir så fint og flott, når vi bruker grønt og gult og brunt og rødt og hvitt og blått. Ja vi maler og vi maler til vi får det slik vi vil, Og blir det ikke bra så maler vi det en gang til».
Neste dag, når malingen er tørket kjenner vi på den. Hvordan kjennes den ut?
Vi er klare for flere malingsøkter.
Et kunstverk skapes.
