Forstørrede bilder av blåbærblad ligger på lysbordet. Bilde av et tørket grønt, og et friskt blad som har skiftet farge til brunt.
Oppgaven er å tegne et blåbærblad. Verktøyet er sort tusj på hvitt papir.
«Bladet e grønt. Det andre e blått».
«Det e svart».
«Ka e det her»? spør et barn og peker på bildet.
«Det e et hull i bladet».
«Den svarte e stygg. Den har en gul strek».
«Det e en snill og en dum. Den grønne e snill og den svarte e litt dum».
Vi pedagoger tenker oss at vi velger en posisjon i de ulike aktivitetene vi gjør. Noen ganger går vi foran og viser noe, noen ganger går vi ved siden av barnet og noen ganger går vi bak og følger barnet. Her startet vi med å vise barna en teknikk for å ta på lim på glasset og så rulle glasset i jord.
Da viser et barn oss hvor vakkert det blir når hun drysser brun jord i det hvite limet og bevegelsene til penselen lager mønstre og virvler i limet.
Hun viser også hvordan hun kan bruke hele hånda som pensel og dekke glasset med jord og lim som hun har blandet sammen.
Når barna viser oss sin fascinasjon for materialet og andre teknikker vi kan bruke, passer det å gå ved siden av eller å gå bak og la barnet lede an og få den tiden de trenger.
Gammelt papir skal bli til nytt!
Vi river, klipper, makulerer og knøvler.
Gamle tegneark, aviser, silkepapir, gråpapirposer og det vi ellers ville kastet blir skapt om til en klissete papirgrøt ved hjelp av vann.
Ivrige hender som klemmer papiret i vannet.
Håndvisper som snurrer rundt og rundt i grøten, kakkes mot kanten så vann og papir flyr i luften og fester seg på hendene.
Vi skal lage nytt papir av det gamle.
En jente river av bit for bit mens hun teller. Bitene slippes presist ned i karet med vann. «En, to, tre, fire» Helt til «seksten».
Kanskje vi får skapt noe fint til høstmartnan?
Barnehagen er glanset opp til fest. I forkant har foreldre og personalet malt tromler, paller og hengt opp saker. Barna har jobbet flittig med pynt og gode smaker. Familiene har gledet med rabarbra og blomster. Naboer observerer også at en fest er på gang, de deler roser fra sin hage. På selve festen tennes griller, kaffen kokes, saften sjenkes, maten dekkes. Alt bare skjer på den naturligste måte.
Takk alle sammen – sammen er vi best 🫶
Sukkererter er et populært tilskudd i permakassene våre. Det er en vekst vi kan følge med mens den strekker seg oppover hønsenettingen. Den utvikler vakre blomster, som igjen skapes om til små belger som vokser seg store nok til å nytes.
Først må vi legge ertene i vann så de bløtes opp. Slik spirer de raskere.
Etter en dag eller to tar vi med ertene ut og planter dem i jorda mens vi snakker om at blomsterstengelen vil vokse og klatre oppover hønsenettingen.
«Har den arma da»?
Hmmm… si det du….vi får se etterhvert som den vokser…
Ertene vannes og passes på,og vi følger spent med fremover.
