Stikkord: det fysiske miljøet

Kategorier
Sol

Kråkenes plass i leken

En kurvstol skyves over gulvet, en trekråke sitter oppi. «Kom nå drar vi»

I det siste har vi observert leken, der kråkene ofte er invitert inn.

Rommet er dekket med kråker vi har skapt sammen til lekemiljøet. Vi gjødsler med materialer vi tenker kan passe i kombinasjon til kråkene, og som støtter prosessen.

Gjennom leken får vi «tatt tempen» på veien videre.

Storkråka har blitt en møteplass, en plass å samles ved i rommet og i leken. Barna kommer innom og stryker på, disser, snakker med, koser med, ligger under.

Kråka gir støtte til leken og leken gir støtte til kråkeprosessen.

«Lekens livfulle stemme i prosessene blir en veiviser og glød for neste steg» (Det skinner i Juni sin pels s.61 – Engan og Rostad)

Kategorier
Stjerne

Stjernene på naturrommet

På naturrommet er det mange spennende materialer å utforske! Kastanjer, skjell, steiner, figurer og solsikker får plass i små nysgjerrige hender. Vi viser hverandre det vi finner, samler i koppen og kombinerer på ulike måter.

Rommet er tilrettelagt med et rikt utvalg naturmaterialer, og det er som om vi kan se hvordan barnesinnene absorberer detaljene med alle sanser.

Kategorier
Sol

Tavlekroken vår

I vår lille krok har vi en stor tavle som vi oftest bruker kritt på. Sist uke jobbet vi litt med stemning i kroken og reflekterte over bruken. I dag tilrettelegger vi med vann.

Flere barn og en pedagog har funnet seg til rette i kroken vår. «Kainn du sett på kråkesangen Eline?» Penselen blir dyppet i vannet, så møter den tavleflaten. Det skjer noe forunderlig når vannet tørker, en endring i utrykket. «Æ male kråka æ» «kråka, kråka, kråka» Stemningen er satt. Stunden varer og varer…

Kategorier
Sol

Kråker skapes i ulike former

Vi skaper kråker i forskjellige materialer, ull, tre og tyllstoff. Noen til martnasboden, noen for å leke med og noen for pynt i rommet.

Kategorier
Sol

Kråkas posisjon i rommet vårt

Mellom arbeidsøktene har pedagogene løftet opp kråka varsomt. Ansiktene til barna ser forventningsfulle ut og det ser ut som de liker at den kommer opp fra gulvet.

En morgen bestemmer vi oss for å henge den opp. Det blir viktig for oss at den skal henge slik at barna kan omfavne den og at den henger sentralt i rommet. I 2- åringenes høyde slik at de kan prate med den, stryke på den, bevege den, gå rundt den, danse med den, kose med den osv.

Vi henger den i strikk slik at kråka også kan hoppe. Ute har vi sett kråka hoppe flere ganger, noe som vi pater om ofte.

Når vi observerer møtet mellom barna og kråka vår kan det nå se ut som den har blitt levende. «kråka disser» «kråka flyr»