Vi skaper kråker i forskjellige materialer, ull, tre og tyllstoff. Noen til martnasboden, noen for å leke med og noen for pynt i rommet.
Stikkord: det fysiske miljøet
Kråkas posisjon i rommet vårt
Mellom arbeidsøktene har pedagogene løftet opp kråka varsomt. Ansiktene til barna ser forventningsfulle ut og det ser ut som de liker at den kommer opp fra gulvet.
En morgen bestemmer vi oss for å henge den opp. Det blir viktig for oss at den skal henge slik at barna kan omfavne den og at den henger sentralt i rommet. I 2- åringenes høyde slik at de kan prate med den, stryke på den, bevege den, gå rundt den, danse med den, kose med den osv.
Vi henger den i strikk slik at kråka også kan hoppe. Ute har vi sett kråka hoppe flere ganger, noe som vi pater om ofte.
Når vi observerer møtet mellom barna og kråka vår kan det nå se ut som den har blitt levende. «kråka disser» «kråka flyr»
Sol som blir til Måne
Vi på Solgruppa griper anledningen til å bli bedre kjent med de rommene vi skal være i til høsten, på rakett rommet.
Vi har snakket mye om rakett rommet og måne gruppa, for vi skal jo bli Måne gruppa.
Vi er bare 3 venner som er kommet til barnehagen enda og når jeg spør en av vennene om vi skal ta med de andre på rakettrommet så kan jeg nesten se motoren starte i barnekroppen, spenningen som fyller seg opp, raske bevegelser på vei til vennene og så var det strak vei mot målet.
Noen finner ro på materialrommet, der finnes det massevis av nye ting, kjente ting, foranderlige ting og fargerike ting, her kan leken være lett å finne.
Andre finner leken på rakettrommet, her er det både nytt og kjent materiale i ny form, nytt utseende og andre farger.
«Det e et sikkelig kattehus!»
«Vi kan bygg et laaangt kattehus»
«Her e det sånn beskyttelsesglass så den ikke dett å slår sæ»
«Når den kjæm ut, kan den få rabarbra»
Rødt, hvitt og blått
Skattøya rett over jordet til barnehagen møter oss med nye oppdagelser og gir oss møteplasser som gir næring til samtaler, undring og refleksjoner mellom barna.
Mellom stubber, steinur og trær, føler barna seg frem. De setter seg på huk og roper; «se hva jeg har funnet». En myk kattelabb, en stein som er både brun og grønn, en hard stein, vi kan se noe hvitt som kanskje kan være fuglebæsj, mosen, som er «myk som en dyne», den siste isen på stubben der barna møtes rundt, kjenner på isen med tunga og hendene.
Lenger opp høres prat mellom fire barn som har funnet et «hus» i steinuren. Pinner samles til billek, de balanserer forsiktig rundt på steinene, for ikke å falle i «vannet»
Den store stubben som innbyr til sang: «En liten kylling i egget lå» 🎼🎶
Bjørketreet med alle sine svarte «knapper» som vi kan trykke på.
Vi ser at disse omgivelsene har innvirkning på dynamikken i gruppa, på relasjonene, sammensetningen, samtaleemne og kreativiteten.