Vi har hatt en innholdsrik desember på stjerne!
Vi fikk snø ute!
Mange gode klemmer ble delt
Vi har undersøkt og beundret julepynten
Pepperkakeduft fylte barnehagen
Vi har jobbet med messingmortere og knust krydder og laget herlige plingelyder
Vi har kastet erteposer og fått mange mål!
Vi vil ønske alle barn med familie en riktig god jul og et godt nytt år!
Vi samles rundt pepperkakehuset med litt mere pynt. «Nonstop», «seigmenn», og damer, hester og griser, får plass på huset. Pynten hentes ivrig fram fra kassa og plasseres rund på pepperkakehuset. Mens andre synes stiftemaskina er mest spennende. Det er ikke så lett å få stiftemaskina til å skyte ut stifter, men med litt hjelp går det. « Æ fikk d t når æ brukt hodet» sier en, så fornøyd når stiften skytes ut. Pepperkakehuset tar sakte men sikkert form etter som det blir brukt. Nye ideer dukker opp på vår nye møteplass.
«Høyt oppi grana satt kråka så grå» synger Alf Prøysen. En sang vi har blitt glade i, og som blir nynnet eller sunget titt og ofte. Dette blir vår inspirasjon når vi skal dekke rommet til advent. Grana er sentral i forbindelse med advent og jul. Grantre som juletre, men også duften av granbar, er noe vi forbinder med desember. I nærmiljøet både ser vi og kan besøke norske grantrær. Kråka sitter ofte i toppen av grana. Kråka er glad i grana og vi er glad i kråka. Kan dette bli en forbindelse i kråkeprosessen inn i adventstiden.?
De siste dagene har vi tegnet, saget og malt to trær av sponplater. Lag på lag skaper vi rommet sammen igjennom aktivitet og det vi finner frem. Grantrær i ulike størrelser, fasonger og materialer fyller rommet sammen med julekuler, kanelstenger,kongler, nellikspiker, julenisser og julestjerner. Vi skaper rommet, møteplasser og gir inspirasjon til fellesskap, lek og utforskning .
Jeg er student i barnehagen og vil fortelle litt om en oppgave jeg har i praksis. Dette er et utviklingsprosjekt om barns behov for trygge/lune/(myke?) rom i barnehagen.
I hverdagen har jeg observert noe spennende om hvordan barna forholder seg til rommet.
Hvordan barna søker seg til små «reir» og «hi», når de skapes rundt omkring i rommet.
Det er ikke tilfeldig hvor de legger seg til rette – de drar tepper og puter, former et lite område som gir dem en pustepause særlig etter overganger.
De finner en liten havn, et rom for hvile og ro. Men hvorfor er dette viktig,og hva kan vi som pedagoger lære av deres instinktive handlinger?
Barns behov for små rom i rommet
Fra naturens side har reir alltid vært et sted for trygghet og tilflukt.
I dyreverdenen er reiret skapt for beskyttelse, og er en en base for omsorg og nærhet. Når jeg ser på barnas lek og tilpasning i barnehagen, ser jeg en lignende dragning mot trygge rom og myke overflater – et sted for å «lade» og trekke seg tilbake. Dette kan være et tegn på at barna også trenger små pauser i løpet av dagen, en egen liten krok der de kan finne ro.
Et sted for utforskning og hvile
I utforskingen av de myke elementene legger vi til rette for dette ved å gi barna tilgang til små, avgrensede rom, myke teksturer og sensoriske opplevelser. I tråd med Reggio Emilia-filosofien med rommet som en «tredje pedagog», et sted som stimulerer sansene og inviterer til utforskning. Her kan de søke tilflukt, bearbeide inntrykk og betrakte fra et lavere nivå i rommet (fra gulvnivå). Jeg ser hvordan dette har oppmuntret dem til å ta i bruk bøker, fortelle egne historier og fordype seg i samtaler med hverandre.
Lesero, tilhørighet og samvær
Det finnes regler i reiret, som “lader” det med andre verdier enn f eks materialrommet eller scenen. Reglene der inne er uskrevne, men tydelige – man hopper ikke, for eksempel. Det er et sted for ro og hvile, og dette gir barna en mulighet til å utvikle egne normer og regler for samspill. Med puter og tepper som en invitasjon til nærhet og lese-ro, møter barna en følelse av tilhørighet og samvær. Mange barn finner stor glede i å lese og fortelle historier i reiret, i sitt eget tempo.
Hvorfor myke overflater og avgrensede rom betyr noe
Tilgangen til myke, avgrensede rom, gir mer enn bare å gi barna et sted å hvile. Jeg ser at det også påvirker deres valg av aktiviteter. Når de finner en trygg krok, en behagelig sakkosekk eller en myk hule, blir de mer lokket til å åpne en bok og se på bildene, peke og undre.
Behov for pauser i en barnehagehverdag?
Rakettrommet er ofte preget av aktivitet og energi. Barna beveger seg konstant, leker og samhandler – men selv de mest aktive barna trenger tilgang til et pusterom. Et sted hvor de kan trekke seg tilbake, se på fra sidelinjen og observere.
Hvordan kan vi som pedagoger støtte barns behov for reir, og små rom i rommet?
Å skape disse rommene gir ikke bare barna en plass å hvile, men det hjelper også med å utvikle selvregulering og evnen til å lytte til egne behov.
Vi dekker på et nytt landskap på scenen, med lyssatte isfjell, seler og pingviner.
Barna venter litt utålmodig på å få tre inn i det nye.
Når de endelig trår inn, setter de seg rolig ned rundt bordet dekt med et isblått stoff, seler og blått materiale. Samtalen starter:
«Kor ska pingvinan bo?»
«I vannet. Nei, pingvinan bor på snøen».
Samtaler og diskusjoner går i takt med barnas styring av seler og pingviner. Dyrenes liv lekes, med soving, spising, kosing, trøsting og klapping.
Det nye miljøet gir næring til og gjør noe godt med barnas lek.
