Familiene våre er ofte med oss i dialogen i barnehagen. Rundt frokostbordet hører vi ofte «min mamma, min mamma». Barna har et behov for å både «verne» om og presentere sine nære.
Det er godt å tenke på min familie og det er fint å fortelle, vise frem og prate om familien sin.
I det siste har samtalen handlet mye om hva mamma heter, hva pappa heter, lillebror, storesøster og bestemor. Vi forteller hverandre og lytter til hverandre. Vi får kanskje også en større forståelse av at alle familier er forskjellige og alle har sin egen familie.
I år kommer brannvernuken litt senere en vanlig hos oss. Neste uke skal vi bli kjent med rutiner i barnehagen.
I barnehagen hos oss har vi to brannøvelser i løpet av uka, en varslet brannøvelse og en som ikke er varslet. Varslet brannøvelse har vi tirsdag 15. oktober ca kl 09.30. Vi øver og snakker sammen om hva vi gjør om det blir brann i barnehagen. Gruppevis går vi til utestua som er vår møteplass når brannalarmen går. Vi ser på de grønne og røde varslingspunktene innendørs og lærer hva de betyr. Det er viktig å snakke om varsomhet og respekt rundt ild.
To stjernebarn på for å sanke til høstmartna.Små barnehender sanker både kongler og mose i skogen.Vi samarbeider med å legge det i posen.Noen fører an, mens andre følger etter.
Det føles naturlig å bruke nærområdet vårt og at barna deltar i alle forberedelsene til Høstmartnan. Dette gir dem erfaringer, delaktighet og slik bygger vi forventninger til den store dagen.
Vi på Solgruppa har valgt oss to sanger og en instrumental som kan gi oss nye impulser, vekke stemning, nysgjerrighet og følelser knyttet til kråka. Vi har gjort et bevisst valg av musikk som vi tenker kan støtte prosessen både i tekst og melodi. Vi har funnet noe som er nytt for oss alle. Kanskje blir vi mer utforskende når vi starter med samme utgangspunkt.
Vi hører på teksten og snakker om det vi hører. Sangen om reven og kråka oppfatter vi som en lett og munter sang. Et av barna finner humor i sangteksten. «Kråka hadde ostebit i munnen sin» og «ingen kan synge med mat i munn» er setninger som går igjen. Vi foreslår at vi kan bruke den som matsang i denne perioden.
Instrumentalen Flygande kråka vekker andre følelser. Den gjør oss kanskje litt tankefull og inspirerer til bevegelse.
Sangen om kråka gir oss noe annet. I starten synes en at sangen om kråka er litt skummel. Vi fortsetter allikevel å høre på den, mens vi jobber oss gjennom den sammen og snakker om både teksten og følelsene sangen skaper i oss. Etter noen dager er ikke sangen skummel lenger, men hun spør om vi kan høre på den i flere situasjoner. Vi snakker om at vi blir kjent med sangene.
Kråka – Ola Bremnes
På taket sett ei kråke kledt i grått og svart På taket sett ei kråke Æ trur ho har det hardt Ho sett så stilt og sture og ser utover fjorn med tomme, trøtte øya som ligne pepperkorn På taket sett ei kråke På toppen av et hus Og stirre inn i botten av en morrakråkeblues
Og kråka spør sæ kanskje kor de andre kråken e Det kan se ut som de har reist og ikkje gitt beskjed Ho tenke at ho kanskje e førr trøtt og teit og tung. Ka hjelpe det om du kan fly når ikkje du e ung? I flokken e ho ferdig med et liv i sus og dus. Nu sett ho der og bakse med en mårrakråkeblues
På taket sett ei kråke og føl sæ ganske pjusk Ho ser ut som en filleball et kjempelommerusk. Ho prøv å få humøret opp Ho prøve på å le Men det e ganske vanskelig når nebbet peike ned Så flyr ho ut i dagen med et rått og rustent «kræ» Og spør du kem den kråka va -så ikkje se på mæ.
Høgt oppi grana satt kråka så grå «Nå har jeg en ostebit i munnen min» Og nede på bakken sto reven og så At kråka hadde en ostebit i munnen sin Og reven han sang «Tralalalalala Livet er herlig og osten er rund Syng for meg kråke» Men kråka hu sa «Ingen kan synge med mat i munn'»
«Jeg husker vel mor di» sa reven og sprang Mens kråka hadde ostebit i munnen sin «Jeg kan ikke glemme hvor vakkert hun sang Selv om hun hadde ostebit i munnen sin» Og reven han sang «Tralalalalala Livet er herlig og osten er rund Syng for meg kråke» Men kråka hu sa «Ingen kan synge med mat i munn'»
«Og far din var sanger» sa reven og sprang Mens kråka hadde en ostebit i munnen sin «Han holdt jo konserter og hver gang han sang Så måtte han ha ostebit i munnen sin» Og reven han sang «Tralalalalala Livet er herlig og osten er rund Syng for meg kråke» Men kråka hu sa «Ingen kan synge med mat i munn'»
Til slutt tenkte kråka «Nå tar jeg en sang Selv om jeg har en ostebit i munnen min» Og osten falt ned med en eneste gang Og reven tok og puttet den i munnen sin Og reven han sang «Tralalalalala Livet er herlig og osten er rund Sangen var stygg det var sant som du sa Ingen kan synge med mat i munn'»
Mens flere venner leker frydefullt i et mylder av vann, geitrams, fisker, små skåler…. Er det akkurat som vi trenger noe litt annet. Vi henter teppene. Tusen takk for gaven!
Hundekjeks, løvetannblader, smørblomster, kløver og en type bregner blir næring til lek med koppene og fatene.
Samtidig kommer en av pedagogene med løpestikke til barnehagen av en pedagog. Bladene får pynte fruktfatet vårt før løpestikka settes i jorda.
Mønsteret på teppet får oss i dialog. En tulipan. Eller pelikan. Vulkan!
