I dag tok vi en annen retning i Malvik en vi vanligvis pleier. Vi bor i Malvik kommune, en kommune med variert natur, mange ulike ressurser og kulturlandskap med lang historie. Med innfødt guide ble vi kjent med noen stedsnavn og historien til noen gårder og til kirkestua ved kirka.
Vi går gjennom Betania skogenVi kommer til Revdalen Vi går ned Revdalsveien så tar vi til høyre, en traktorvei fører oss til griden til Malvik kirke.To benker ved kirkestua blir vår rasteplass i dag
På kirkegården dukker det opp mange spørsmål og tanker. Vi ser gravsteinen til noen som har ligget der lenge og noen som har dødd nylig. Noen har levd lenge og noen har levd kort. Barna snakker om at det er så mange som har dødd og ligger der.
«Vi må pass på å ikke gå i trafikken!»
Vi kjenner at det hersker en stemning av undring andektighet.
Vi er heldige som får bruke WC og fylle opp vann i kirkestua.Vi går videre ned Forbordvegen Over til HauganvegenForbi en BlodbøkUnder en undergang som fører oss til MalvikfjæraLangs med toglinjenVi kan balansere på steinene
I starten av mai hadde vi foreldremøte på Stjernegruppa.
Vi ønsket å ha er annerledes møte der foreldrene fikk treffes på samme måte som barna gjør i sin hverdag.
Vi dekket på med ulike tegnesaker og verktøy til en møteplass der oppgaven var å tegne et tre sammen.
På to andre møteplasser dekket vi på til leireaktivitet. Her var også oppgaven å lage et felles tre.
Så utfordret vi foreldrene til å finne ei gruppe med noen de sjeldent snakker med.
Tegnegruppa utfordret seg selv til å lage et tre som ikke var i treets naturlige farger, og de skulle bl.a. tegne med motsatt hånd enn den de brukte til vanlig. Refleksjon mellom dem var : «Men ka e det som e under jorda»? «Steina, det kan være rotfrukt, det e jo et fantasitre så det kan jo være alt mulig». « Det må være tynne røtter»
De to leiregruppene fant hver sine bord og satte fort igang med leireklumper og refleksjoner rundt hvilket tre de skulle lage.
En gruppe laget et Harry Potter-tre, med greiner som slynger seg oppover. Det ble en blanding mellom Tarzantre og Harry Pottertre fant de ut til slutt….
Den andre gruppa laget et tre med blader og små detaljer.
Hender som knar og ruller leireklumper, fingre som klemmer små biter og former blader, lager nervene med ståltråd, spatel og kam. Ruller vaffelmønsteret kjevle og lager gress.
De tok oppgaven på alvor og praten gikk lett om hva de skulle lage, men også om hverdagslige ting.
Gjennom aktiviteten ble de bedre kjent og snakket om barna, hverdagen og ting man kanskje ellers ikke ville delt på et tradisjonelt foreldremøte.
I etterkant gikk vi rundt og så på hva hver gruppe hadde gjort, og de presenterte arbeidet sitt. Vi fikk gode refleksjoner om måten vi jobber på, og hvordan det å møtes over «det tredje» gjør at vi blir kjent på en annen måte enn om vi skulle ha sittet i en stor gruppe og snakket sammen.
Det ble løs prat, humor og latter.
Gjorde det noe med foreldregruppa å treffes på denne måten?
Var det bra med en utfordring for å bli bedre kjent?
Foreldrene som var tilstede ga uttrykk for at dette var en fin måte å være med på foreldremøte.
Plutselig skjedde det noe! En fugl krasjet i vinduet på Stjerne! Den ble liggende på bakken.
«Rører den på seg?»
«Puster den?»
«Fugl, fugl, vi vil ikke at du ska dø!»
«Jeg ser at den er rød, er det en dompap?»
Etter en stund kryper den under blomsterkassa.
«Kan dere se den? Den ligger bakom her!»
«Gjemmer den seg?»
«Vi må passe på den! Kanskje den er skada.»
«Jeg ser at den rører på seg, så da lever den!»
Etter en stund flyr den noen meter og begynner å hoppe rundt. Vi gir den litt plass og prøver å ikke skremme den. Vi tester ut den fine hoppeteknikken til fuglen, og hopper på tærne.»
Fuglen drikker litt vann, gnager litt på et skudd på treet, og så flyr den til slutt avgårde mot Ugletårnet. Barna jubler høyt:
«Hurra! Du klarte det! Bra jobba!»
I fruktmåltidet ser måne og komet i fugleboka og vi forteller eventyret om da det krasjet en fugl i vinduet til barnehagen.
Vi syns den ligner på en dompap, men vi er ikke helt sikre. Er det noen av dere som vet?
Hvis vi møter fuglen igjen, vil barna si:
«Kan du sende flere dompaper til oss?»
«Finn så mange marker du bare orker!»
«Du må ikke fly i søvne, da kan du kræsje i vinduet!»
