Kategorier
Ugletårnet

Karneval i gjenklang med nærmiljøet

Karnevalskostymer skal lages, og i Ugletårnet har vi jobbet med:

«Oss i gjenklang med nærmiljøet.»

I idémyldringsprosessen er det viktigste å finne mange idéer, ikke å bestemme seg. Dette må vi pedagoger hjelpe til med, slik at barna ikke tar hastige beslutninger og mister muligheten til å tanke på flere muligheter og sammenhenger.

Vi har stilt barna spørsmålene:

«Her i vårt nabolag og nærmiljø, hva er det som er viktig?»

«Hvilke mennesker er viktige, og hva gjør de?»

«Hva har vi rundt oss som er viktig for oss?»

Vi tegner mange idéer og forslag, og vi tenker sammen om hvilke sammenhenger vi ser mellom naturfenomener, mennesker og menneskenes oppfinnelser og verktøy.

Vi snakker om de nære tingene, som pizzabakere og iskremfabrikken, og vi snakker om de større perspektivene, som havet, sola, natta og dyrene. Barna bringer inn de indre forutsetningene for livet, hjertet og hjernen, og at alle må ha vann for å leve.

Vi blir stadig forundret over dybden og omfanget av barnas tanker og perspektiver!

Dette er også den viktigste delen av prosessen. Barna tegner, forteller og lytter, tenker egne og andres tankerekker, deler tanker, bygger videre på andres utsagn og finner sammenhenger i fellesskap.

Dette er øving i å tenke, som er selve kjernen i barnehagens læringsprosess.

Vi river og klipper til stoff i ulike farger som skal bli basen for kostymene våre. Det er vesentlig at barna deltar i hele prosessen, fordi det gir så mange og varierte erfaringer.

Noen barn vil male, andre vil lime eller sy. Vi pedagoger veileder dem til å få realisert idéene sine på best mulig måte.

Arbeidsklærne får riktig farge som sjekkes opp mot bilde barnet selv har tatt av ekte vare.

Slik kan man kle seg ut som strøm med både farger, ledninger og bryter.

For å gi rådyrpelsen riktig struktur og få den til å skinne, kreves mange tette og detaljerte penselstrøk med den minste penselen.

Kategorier
Sol

Vi kreerer en installasjon

Skal vi bygge noe?

«Ja»!

Vi finner frem sponplater, limtreklosser, plank, skruer, målebånd, vater, skrumaskin og sag, så setter vi i gang.

Hva skal det bli mon tro?

Det vet vi ikke enda. Må det bli til noe da?Hvem vet hva det skal bli i leken og fantasien fra dag til dag…

«Et marihønehus».

«En traktor».

«Vi skal gjemme oss inni».

Ivrige hender finner skruer.

«Her»!

De vil bygge, bidra i fellesskapet om å skape noe til rommet vårt. En foranderlig møteplass der vi kan samles i lek og kroppslighet.

Hensikten vår? Noe samskapende. Å få bidra. Ivrig. Bidra med sitt uttrykk og språk.

Kategorier
Sol

En gjenklang av øyeblikket..

«Se her» sa et av barna og holdt et lite speil under nesa.

Jeg så på henne og hun smilte.

Hun så på meg med øyne som strålte av sin oppdagelse, ikke direkte, men gjennom speilet.

Et annet barn ville være med og kom smilende med et speil i hånden.

Hun la også speilet under nesa.

De så på seg selv i speilene sine og lo før de begynte å gå rundt i rommet.

«Æ ser taket» sa den ene mens de gikk sammen, med nesen og blikket ned i speilene sine.

De stoppet foran et tredje barn.

«Æ ser magen din, og ansiktet ditt» sa den ene.

Han så ned på kroppen sin, pekte på magen og sa: «Der e magen».

Speilets gjenklang.

Kategorier
Ugletårnet

Å få øye for detaljene

Når barna i Ugletårnet tegner og maler er det ofte de synkroniserer seg mot hverandre eller lar seg inspirere av hverandre så mye at de nesten lager det samme. Med husene til nabolaget vi bygger er målet vårt derimot å få øye på husenes egenart og detaljer slik at vi kan kjenne dem igjen.

Hvilke detaljer gir gjenklang i oss?

På turene våre har vi satt oss foran hvert hus for å beskrive det vi ser. Og heldigvis legger vi merke til forskjellige detaljer!

Vi har skrevet ut bilder av barnas hus, men vi så at på Ipad’en ble det noe helt annet. Der kunne vi forstørre detaljer slik at vi kunne se dem tydeligere. Da oppdaget vi mange ting vi ikke hadde sett før!

Tenk at noen tak har diamantformer og andre tak har bølger!

Er det ikke vakkert?

Kategorier
Måne

Lekerytme

Rulling av kuler, leker og materialer, men også barna som ruller med egen kropp har blitt en lekerytme hos flere Månebarn. Klinkekuler som trilles raskt, sakte, hardt og forsiktig bortover den lange korridoren. Kropper som ruller som tømmerstokker og overlater bevegelsen til tyngdekraften, noen som bremser med hender og føtter, andre som ruller raskt, slipper kontrollen og lar seg bare rulle. Hvor ender ferden? På skrå, rett ned, inn i gjerdet, mot en venn?

Vi ser barn som triller tromler, baller eller lokk ned bakken og tester egen fart. Kan jeg ta igjen trommelen/ ballen/ lokket eller kan den ta igjen meg? Det er uforutsigbart, litt skummelt og litt spennende.

Å gi rom og tid for denne lekerytmen, for barnas spontaniteten og utforskning blir viktig.

«Vi liker å rulle!»

Hvorfor har barna så mye interesse for rullende bevegelse?

Er det fordi det er uforutsigbart hvilken retning de går? Er det bevegelsen barna har interesse for? Spenningen? Er det at det kan gjøres om og om igjen og gir uante muligheter? Vi tar med oss spørsmålene i refleksjoner rundt videoer og bilder som vi har dokumentert.