Mens flere venner leker frydefullt i et mylder av vann, geitrams, fisker, små skåler…. Er det akkurat som vi trenger noe litt annet. Vi henter teppene. Tusen takk for gaven!
Hundekjeks, løvetannblader, smørblomster, kløver og en type bregner blir næring til lek med koppene og fatene.
Samtidig kommer en av pedagogene med løpestikke til barnehagen av en pedagog. Bladene får pynte fruktfatet vårt før løpestikka settes i jorda.
Mønsteret på teppet får oss i dialog. En tulipan. Eller pelikan. Vulkan!
I Ugletårnet leser vi lengre bøker med mange kapitler gjennom året.
I år har vi lest Charlie og sjokoladefabrikken av Roald Dahl. Ei fantasifull og spennende bok med rikt språk – så rikt at noen av ordene ikke fins noen andre steder enn hos Roald Dahl!
«Der er Violet! Hun ble lilla og blåste seg opp som et stort blåbær!»
Da siste kapittel var ferdig lest, begynte vi å planlegge kino i Ugletårnet slik at vi kunne oppleve historien på nytt sammen.
Gullbilletter produseres
Ved å scanne billetten, kunne man få en kopp popcorn til filmen fra kiosken
Under filmvisningen snakket barna om det de så og karakterer de gjenkjente:
«Der er Augustus Gloop!»
«Ja, det er han som spiser sjokolade HVER dag, ikke bare på lørdager!»
«Ikke dett i sjokoladeelva, Augustus!»
Plutselig kom den ekte Willy Wonka inn og ønsket alle velkommen til sjokoladefabrikken sin! Han hadde med seg en liten rute smaksprøve til hver av gjestene. Det var hans nyeste sjokoladeoppfinnelse, og han beskrev smaken i detalj.
Han spurte barna om de kunne spise den lille sjokoladeruta like sakte som Charlie, tror du de klarte det?
Under filmvisningen snakket barna med vennene om det de så, diskuterte handlingen og delte spenning og fryd, fortvilelse og glede med hverandre. Vi tror dette er barnas måte å forholde seg til det de møter som gruppe. Det er en selvfølge for dem å dele tanker og opplevelser med vennene sine.
Under fruktmåltidet i dag planlegger vi en utflukt. I dag skal vi gå å se etter kråka i skogen. Responsen er positiv, så er vi i gang med vårt oppdrag. Like utenfor gjerdet møter vi to pedagoger fra vår uteavdeling. Vi forteller at vi er på utkikk etter kråka og lurer på om de har sett den? Den har vært her… sier de litt undrende, før de forteller med innlevelse at de husker en gang kråka var på besøk i vindusåpningen på gapahuken til ugletårnet og da bæsjet den.
Vi rusler videre. «kråka bæsja, kråka bæsja». På veien videre treffer vi noen 6-åringer fra ugletårnet og spør om de har sett kråka. «Kråka bruke å sitt oppi det høye treet der» de peker mot en søyleospa.Vi ser opp i det høye treet… ingen kråke.
Deling av små hendelser gir oss gjødsling og nysgjerrighet til kråka. Vi spekulerer i vårt tempo…
Å invitere de vi møtte på vår vei beriker oss. Vi fikk en forunderlig historie som fikk oss til å tenke «kråka bæsja». 6-åringene delte også sin kunnskap som kvesset våre øyne mot treet.
Vi forsetter turen mot skogen… dette kan du lese om i neste innlegg.
På Kulturbeithaugen har vi satt opp ei postkasse, og vi gleder oss alltid til å se om noen har skrevet noe siden sist. Kanskje noen i nabolaget? Idag ville vi dele en oppdagelse med neste leser.
Karnevalskostymer skal lages, og i Ugletårnet har vi jobbet med:
«Oss i gjenklang med nærmiljøet.»
I idémyldringsprosessen er det viktigste å finne mange idéer, ikke å bestemme seg. Dette må vi pedagoger hjelpe til med, slik at barna ikke tar hastige beslutninger og mister muligheten til å tanke på flere muligheter og sammenhenger.
Vi har stilt barna spørsmålene:
«Her i vårt nabolag og nærmiljø, hva er det som er viktig?»
«Hvilke mennesker er viktige, og hva gjør de?»
«Hva har vi rundt oss som er viktig for oss?»
Vi tegner mange idéer og forslag, og vi tenker sammen om hvilke sammenhenger vi ser mellom naturfenomener, mennesker og menneskenes oppfinnelser og verktøy.
Vi snakker om de nære tingene, som pizzabakere og iskremfabrikken, og vi snakker om de større perspektivene, som havet, sola, natta og dyrene. Barna bringer inn de indre forutsetningene for livet, hjertet og hjernen, og at alle må ha vann for å leve.
Vi blir stadig forundret over dybden og omfanget av barnas tanker og perspektiver!
Dette er også den viktigste delen av prosessen. Barna tegner, forteller og lytter, tenker egne og andres tankerekker, deler tanker, bygger videre på andres utsagn og finner sammenhenger i fellesskap.
Dette er øving i å tenke, som er selve kjernen i barnehagens læringsprosess.
Vi river og klipper til stoff i ulike farger som skal bli basen for kostymene våre. Det er vesentlig at barna deltar i hele prosessen, fordi det gir så mange og varierte erfaringer.
Noen barn vil male, andre vil lime eller sy. Vi pedagoger veileder dem til å få realisert idéene sine på best mulig måte.
Arbeidsklærne får riktig farge som sjekkes opp mot bilde barnet selv har tatt av ekte vare.
Slik kan man kle seg ut som strøm med både farger, ledninger og bryter.
For å gi rådyrpelsen riktig struktur og få den til å skinne, kreves mange tette og detaljerte penselstrøk med den minste penselen.
