Kategorier
Sol

Sanger i prosessen vår

Vi på Solgruppa har valgt oss to sanger og en instrumental som kan gi oss nye impulser, vekke stemning, nysgjerrighet og følelser knyttet til kråka. Vi har gjort et bevisst valg av musikk som vi tenker kan støtte prosessen både i tekst og melodi. Vi har funnet noe som er nytt for oss alle. Kanskje blir vi mer utforskende når vi starter med samme utgangspunkt.

Vi hører på teksten og snakker om det vi hører. Sangen om reven og kråka oppfatter vi som en lett og munter sang. Et av barna finner humor i sangteksten. «Kråka hadde ostebit i munnen sin» og «ingen kan synge med mat i munn» er setninger som går igjen. Vi foreslår at vi kan bruke den som matsang i denne perioden.

Instrumentalen Flygande kråka vekker andre følelser. Den gjør oss kanskje litt tankefull og inspirerer til bevegelse.

Sangen om kråka gir oss noe annet. I starten synes en at sangen om kråka er litt skummel. Vi fortsetter allikevel å høre på den, mens vi jobber oss gjennom den sammen og snakker om både teksten og følelsene sangen skaper i oss. Etter noen dager er ikke sangen skummel lenger, men hun spør om vi kan høre på den i flere situasjoner. Vi snakker om at vi blir kjent med sangene.

Kråka – Ola Bremnes

På taket sett ei kråke
kledt i grått og svart
På taket sett ei kråke
Æ trur ho har det hardt
Ho sett så stilt og sture
og ser utover fjorn
med tomme, trøtte øya 
som ligne pepperkorn
På taket sett ei kråke
På toppen av et hus
Og stirre inn i botten av
en morrakråkeblues

Og kråka spør sæ kanskje 
kor de andre kråken e
Det kan se ut som de har reist
og ikkje gitt beskjed
Ho tenke at ho kanskje e førr
trøtt og teit og tung.
Ka hjelpe det om du kan fly 
når ikkje du e ung?
I flokken e ho ferdig
med et liv i sus og dus.
Nu sett ho der og bakse
med en mårrakråkeblues

På taket sett ei kråke
og føl sæ ganske pjusk
Ho ser ut som en filleball
et kjempelommerusk.
Ho prøv å få humøret opp
Ho prøve på å le
Men det e ganske vanskelig
når nebbet peike ned
Så flyr ho ut i dagen
med et rått og rustent «kræ»
Og spør du kem den kråka va
-så ikkje se på mæ.

https://youtu.be/MSOWfidzl5s?si=jS-szy8H8Yg3giH_

Reven og kråka – Alf Prøysen

Høgt oppi grana satt kråka så grå
«Nå har jeg en ostebit i munnen min»
Og nede på bakken sto reven og så
At kråka hadde en ostebit i munnen sin
Og reven han sang «Tralalalalala
Livet er herlig og osten er rund
Syng for meg kråke» Men kråka hu sa
«Ingen kan synge med mat i munn'»

«Jeg husker vel mor di» sa reven og sprang
Mens kråka hadde ostebit i munnen sin
«Jeg kan ikke glemme hvor vakkert hun sang
Selv om hun hadde ostebit i munnen sin»
Og reven han sang «Tralalalalala
Livet er herlig og osten er rund
Syng for meg kråke» Men kråka hu sa
«Ingen kan synge med mat i munn'»

«Og far din var sanger» sa reven og sprang
Mens kråka hadde en ostebit i munnen sin
«Han holdt jo konserter og hver gang han sang
Så måtte han ha ostebit i munnen sin»
Og reven han sang «Tralalalalala
Livet er herlig og osten er rund
Syng for meg kråke» Men kråka hu sa
«Ingen kan synge med mat i munn'»

Til slutt tenkte kråka «Nå tar jeg en sang
Selv om jeg har en ostebit i munnen min»
Og osten falt ned med en eneste gang
Og reven tok og puttet den i munnen sin
Og reven han sang «Tralalalalala
Livet er herlig og osten er rund
Sangen var stygg det var sant som du sa
Ingen kan synge med mat i munn'»

https://youtu.be/QIc81aAL-s0?si=dan__DYHMyk3npwa

Flygande kråka – Julie Alapnes

https://music.youtube.com/

Kategorier
Sol

Ute på teppene våre

Mens flere venner leker frydefullt i et mylder av vann, geitrams, fisker, små skåler…. Er det akkurat som vi trenger noe litt annet. Vi henter teppene. Tusen takk for gaven!

Hundekjeks, løvetannblader, smørblomster, kløver og en type bregner blir næring til lek med koppene og fatene.

Samtidig kommer en av pedagogene med løpestikke til barnehagen av en pedagog. Bladene får pynte fruktfatet vårt før løpestikka settes i jorda.

Mønsteret på teppet får oss i dialog. En tulipan. Eller pelikan. Vulkan!

Kategorier
Ugletårnet

Vi har lest ferdig boka vår!

I Ugletårnet leser vi lengre bøker med mange kapitler gjennom året.

I år har vi lest Charlie og sjokoladefabrikken av Roald Dahl. Ei fantasifull og spennende bok med rikt språk – så rikt at noen av ordene ikke fins noen andre steder enn hos Roald Dahl!

«Der er Violet! Hun ble lilla og blåste seg opp som et stort blåbær!»

Da siste kapittel var ferdig lest, begynte vi å planlegge kino i Ugletårnet slik at vi kunne oppleve historien på nytt sammen.

Gullbilletter produseres

Ved å scanne billetten, kunne man få en kopp popcorn til filmen fra kiosken

Under filmvisningen snakket barna om det de så og karakterer de gjenkjente:

«Der er Augustus Gloop!»

«Ja, det er han som spiser sjokolade HVER dag, ikke bare på lørdager!»

«Ikke dett i sjokoladeelva, Augustus!»

Plutselig kom den ekte Willy Wonka inn og ønsket alle velkommen til sjokoladefabrikken sin! Han hadde med seg en liten rute smaksprøve til hver av gjestene. Det var hans nyeste sjokoladeoppfinnelse, og han beskrev smaken i detalj.

Han spurte barna om de kunne spise den lille sjokoladeruta like sakte som Charlie, tror du de klarte det?

Under filmvisningen snakket barna med vennene om det de så, diskuterte handlingen og delte spenning og fryd, fortvilelse og glede med hverandre. Vi tror dette er barnas måte å forholde seg til det de møter som gruppe. Det er en selvfølge for dem å dele tanker og opplevelser med vennene sine.

Kategorier
Stjerne

En utflukt med flere møter…

Under fruktmåltidet i dag planlegger vi en utflukt. I dag skal vi gå å se etter kråka i skogen. Responsen er positiv, så er vi i gang med vårt oppdrag. Like utenfor gjerdet møter vi to pedagoger fra vår uteavdeling. Vi forteller at vi er på utkikk etter kråka og lurer på om de har sett den? Den har vært her… sier de litt undrende, før de forteller med innlevelse at de husker en gang kråka var på besøk i vindusåpningen på gapahuken til ugletårnet og da bæsjet den.

Vi rusler videre. «kråka bæsja, kråka bæsja». På veien videre treffer vi noen 6-åringer fra ugletårnet og spør om de har sett kråka. «Kråka bruke å sitt oppi det høye treet der» de peker mot en søyleospa.Vi ser opp i det høye treet… ingen kråke.

Deling av små hendelser gir oss gjødsling og nysgjerrighet til kråka. Vi spekulerer i vårt tempo…

Å invitere de vi møtte på vår vei beriker oss. Vi fikk en forunderlig historie som fikk oss til å tenke «kråka bæsja». 6-åringene delte også sin kunnskap som kvesset våre øyne mot treet.

Vi forsetter turen mot skogen… dette kan du lese om i neste innlegg.

Kategorier
Ugletårnet

Noe gult på seljetrærne

På Kulturbeithaugen har vi satt opp ei postkasse, og vi gleder oss alltid til å se om noen har skrevet noe siden sist. Kanskje noen i nabolaget? Idag ville vi dele en oppdagelse med neste leser.