Ute er det så kaldt, at vi må ha votter på hele tiden. Da mister vi litt av finmotorikken og fingerferdighetene, og ikke minst den taktile erfaringen snøen gir.
Idag tok vi inn et stort fat med snø og jobbet med snøen inne. Vi drysset, klemte sammen, lagde hull med fingeren og bygde biter av snø som et tårn. Vi holdt små biter i hånda til de ble gjennomsiktige og det til slutt bare var vann igjen. Innimellom måtte vi ta pauser fordi fingrene ble kalde.
«Iiiiii!»
«Iskald!»
«Kaldt!»
Jorda i ramma vår er helt frossen og hard og nedsnødd, så nå har vi funnet oss et mykere materiale fra jorda – et veldig finkornet og plastisk materiale!
Fingrene setter igjen merker når vi drar av en bit
Vi kan sette sammen biter av leire, og da sitter de fast!
Når vi ruller leira , blir den rund i formen
Vi kan dra dra hverandre leira til mange små biter
Vi kan lage hull i leira ved å stikke fingeren i den
Disse grunnleggende erfaringene som hendene gjør seg, lagres og bygges videre på neste gang. Etterhvert som vi bygger erfaring og kunnskap om materialet leire, vil vi kunne forme den på stadig flere måter.
Karin Furuness beskriver hvordan formene som oppstår i arbeidet med leire ofte gir barna en eksplosjon av idéer til hva bitene ligner på eller hva de kan forestille eller bli til.
«Leiren er svært kommuniserende, både gjennom den dialogen barna fører med seg selv, med materialet, og i det samspillet som oppstår mellom barna.»
Furuness, K. (2018). Å skape gjennom forming. Stockholm: Cappelen Damm.
Familiene våre er ofte med oss i dialogen i barnehagen. Rundt frokostbordet hører vi ofte «min mamma, min mamma». Barna har et behov for å både «verne» om og presentere sine nære.
Det er godt å tenke på min familie og det er fint å fortelle, vise frem og prate om familien sin.
I det siste har samtalen handlet mye om hva mamma heter, hva pappa heter, lillebror, storesøster og bestemor. Vi forteller hverandre og lytter til hverandre. Vi får kanskje også en større forståelse av at alle familier er forskjellige og alle har sin egen familie.
I år kommer brannvernuken litt senere en vanlig hos oss. Neste uke skal vi bli kjent med rutiner i barnehagen.
I barnehagen hos oss har vi to brannøvelser i løpet av uka, en varslet brannøvelse og en som ikke er varslet.
Varslet brannøvelse har vi tirsdag 15. oktober ca kl 09.30.
Vi øver og snakker sammen om hva vi gjør om det blir brann i barnehagen. Gruppevis går vi til utestua som er vår møteplass når brannalarmen går. Vi ser på de grønne og røde varslingspunktene innendørs og lærer hva de betyr. Det er viktig å snakke om varsomhet og respekt rundt ild.
Det føles naturlig å bruke nærområdet vårt og at barna deltar i alle forberedelsene til Høstmartnan. Dette gir dem erfaringer, delaktighet og slik bygger vi forventninger til den store dagen.
Ilag skaper vi en hage av fryd!