Kategorier
Stjerne

En utflukt med flere møter…

Under fruktmåltidet i dag planlegger vi en utflukt. I dag skal vi gå å se etter kråka i skogen. Responsen er positiv, så er vi i gang med vårt oppdrag. Like utenfor gjerdet møter vi to pedagoger fra vår uteavdeling. Vi forteller at vi er på utkikk etter kråka og lurer på om de har sett den? Den har vært her… sier de litt undrende, før de forteller med innlevelse at de husker en gang kråka var på besøk i vindusåpningen på gapahuken til ugletårnet og da bæsjet den.

Vi rusler videre. «kråka bæsja, kråka bæsja». På veien videre treffer vi noen 6-åringer fra ugletårnet og spør om de har sett kråka. «Kråka bruke å sitt oppi det høye treet der» de peker mot en søyleospa.Vi ser opp i det høye treet… ingen kråke.

Deling av små hendelser gir oss gjødsling og nysgjerrighet til kråka. Vi spekulerer i vårt tempo…

Å invitere de vi møtte på vår vei beriker oss. Vi fikk en forunderlig historie som fikk oss til å tenke «kråka bæsja». 6-åringene delte også sin kunnskap som kvesset våre øyne mot treet.

Vi forsetter turen mot skogen… dette kan du lese om i neste innlegg.

Kategorier
Ugletårnet

Noe gult på seljetrærne

På Kulturbeithaugen har vi satt opp ei postkasse, og vi gleder oss alltid til å se om noen har skrevet noe siden sist. Kanskje noen i nabolaget? Idag ville vi dele en oppdagelse med neste leser.

Kategorier
Ugletårnet

Karneval i gjenklang med nærmiljøet

Karnevalskostymer skal lages, og i Ugletårnet har vi jobbet med:

«Oss i gjenklang med nærmiljøet.»

I idémyldringsprosessen er det viktigste å finne mange idéer, ikke å bestemme seg. Dette må vi pedagoger hjelpe til med, slik at barna ikke tar hastige beslutninger og mister muligheten til å tanke på flere muligheter og sammenhenger.

Vi har stilt barna spørsmålene:

«Her i vårt nabolag og nærmiljø, hva er det som er viktig?»

«Hvilke mennesker er viktige, og hva gjør de?»

«Hva har vi rundt oss som er viktig for oss?»

Vi tegner mange idéer og forslag, og vi tenker sammen om hvilke sammenhenger vi ser mellom naturfenomener, mennesker og menneskenes oppfinnelser og verktøy.

Vi snakker om de nære tingene, som pizzabakere og iskremfabrikken, og vi snakker om de større perspektivene, som havet, sola, natta og dyrene. Barna bringer inn de indre forutsetningene for livet, hjertet og hjernen, og at alle må ha vann for å leve.

Vi blir stadig forundret over dybden og omfanget av barnas tanker og perspektiver!

Dette er også den viktigste delen av prosessen. Barna tegner, forteller og lytter, tenker egne og andres tankerekker, deler tanker, bygger videre på andres utsagn og finner sammenhenger i fellesskap.

Dette er øving i å tenke, som er selve kjernen i barnehagens læringsprosess.

Vi river og klipper til stoff i ulike farger som skal bli basen for kostymene våre. Det er vesentlig at barna deltar i hele prosessen, fordi det gir så mange og varierte erfaringer.

Noen barn vil male, andre vil lime eller sy. Vi pedagoger veileder dem til å få realisert idéene sine på best mulig måte.

Arbeidsklærne får riktig farge som sjekkes opp mot bilde barnet selv har tatt av ekte vare.

Slik kan man kle seg ut som strøm med både farger, ledninger og bryter.

For å gi rådyrpelsen riktig struktur og få den til å skinne, kreves mange tette og detaljerte penselstrøk med den minste penselen.

Kategorier
Sol

Vi kreerer en installasjon

Skal vi bygge noe?

«Ja»!

Vi finner frem sponplater, limtreklosser, plank, skruer, målebånd, vater, skrumaskin og sag, så setter vi i gang.

Hva skal det bli mon tro?

Det vet vi ikke enda. Må det bli til noe da?Hvem vet hva det skal bli i leken og fantasien fra dag til dag…

«Et marihønehus».

«En traktor».

«Vi skal gjemme oss inni».

Ivrige hender finner skruer.

«Her»!

De vil bygge, bidra i fellesskapet om å skape noe til rommet vårt. En foranderlig møteplass der vi kan samles i lek og kroppslighet.

Hensikten vår? Noe samskapende. Å få bidra. Ivrig. Bidra med sitt uttrykk og språk.

Kategorier
Sol

En gjenklang av øyeblikket..

«Se her» sa et av barna og holdt et lite speil under nesa.

Jeg så på henne og hun smilte.

Hun så på meg med øyne som strålte av sin oppdagelse, ikke direkte, men gjennom speilet.

Et annet barn ville være med og kom smilende med et speil i hånden.

Hun la også speilet under nesa.

De så på seg selv i speilene sine og lo før de begynte å gå rundt i rommet.

«Æ ser taket» sa den ene mens de gikk sammen, med nesen og blikket ned i speilene sine.

De stoppet foran et tredje barn.

«Æ ser magen din, og ansiktet ditt» sa den ene.

Han så ned på kroppen sin, pekte på magen og sa: «Der e magen».

Speilets gjenklang.