Rakettrommet skal tømmes og endres til ny start i august.
Sceneteppet er fjernet og skinnene skrudd ned.
Vi demonterer kuben.
Det er spenning.
Det vrimles rundt, under og ved siden av det som skjer.
«Pass opp»!
Kuben skrues fra hverandre og holder på å falle. Vi støtter den, holder sammen og bærer ut.
Sammen.
Når familiene hekter seg på prosessen skjer det mye fint. Vår hverdag blir rikere, det gir barna større perspektiver, vi deler kunnskap, lærer av hverandre og vi blir bedre kjent med hverandre. Dette blir også en del av vår hverdagsdialog. En dialog der barnet er aktivt i sentrum, der foreldre og personalet spiller på lag.
Denne dagen har en av familiene med seg en gul bøtte med et lite reir. En mamma støtter barnet i å dele sin kunnskap. Barnet viser stolt frem til sine store og små venner. Hva ser og tenker barna?
Ute finner vi en haug med løv og sand som noen har samlet ved siden av sandkassen.
Den kan være fin å ha i permakassene våre.
Vi henter trillebår og spader.
I fellesskap får vi flyttet løv og sand til permakassen som skal være hjemmet til årets potetavling.
Vi måker opp i kassen, graver i jorda, snur, vender og blander.
Etterpå skal trillebåren tilbake i vognbua.
«Trenger dere hjelp»?
«Nei, vi klarer selv».
Det skyves og dras opp bakken, flere kommer til og bidrar i fellesskapet. Alle ønskes velkommen og det gis plass for å bidra.
I dag da Hilde og Marit (rengjøringspersonalet) kom til barnehagen hadde de noe å fortelle. På radioen hadde de hørt at det er kråkedagen i dag og det ville de dele med oss.
Vi googlet kråkedagen og fant;
Det er så fint å oppleve at kråkeprosessen engasjerer flere enn oss på Sol!
Et tårn av kram snø. Kanskje var det en snømann? Kreasjonen ble forvandlet til en hoppestasjon.
Et barn klatrer opp, holder i ei hånd for å ha trygghet, hopper ned.
Det er høyt!
Flere barn kommer.
Stiller seg i rekke.
Noen vil stå midt i rekka- det må jo gå litt fortere å komme frem igjen for å hoppe da?
«Du må gå bakerst».
Ingen sniking i køen.
Vi øver på å gå bak og vente, være tålmodig.
Hele gruppa er nå samlet.
I kø.
Hoppende, enten med hjelp av ei trygg hånd, eller alene, etter hvert når man mestrer.
